Amerikanske dollar på Cuba. Dailena, vår venninne på Cuba har skrevet om dollar situasjonen på Cuba. Hvordan den har vært og hvordan den er per dags dato.
Amerikanske dollar. Det har vært et tema på Cuba i mange år. Frem til 1993 kunne man havne i fengsel for å ha amerikanske dollar på Cuba. I dag får du knapt kjøpt dopapir uten dollar. Hvorfor?
Larvene som reiste
På Cuba har man alltid brukt dollar. Både før og etter revolusjonen i 1959. Men på 70-tallet kriminaliserte man dollaren. Myndighetene straffet både besittelse og bruk. Det fantes ingen butikker hvor man kunne bruke dollar. Alle butikker hadde priser i pesos cubanos, den nasjonale valutaen. Men på Cuba har alt to sider. Mye skjer under bordet, og med dollar kunne man likevel gjøre business. Tjene litt ekstra og skape seg fordeler. For eksempel var det mange som sparte på dollar for å kunne reise fra landet.
Etter den cubanske revolusjonen 1. januar 1959, var det mange cubanere som reiste til vår nærmeste nabo, USA. Miami ligger bare 90 mil unna nordkysten av Cuba. Disse menneskene fikk navnet «escorias» eller «gusanos» (larver på godt norsk, ref. Marianne) og kontra-revolusjonære. Og hva er valutaen i USA? Amerikanske dollar. Og på hvilken måte kunne de som hadde reist hjelpe familie og venner som var igjen på Cuba? Ved å sende de amerikanske dollar. Men som jeg forklarte deg til å begynne med var det strengt forbudt å ha og bruke dollar. Du kunne få opptil 10 års fengsel for dette.
Fidel ønsket ikke turisme
På 90 tallet skjedde det mange store endringer på Cuba. Fidel Castro som egentlig aldri ønsket turisme til landet ble tvunget til å tenke på nytt da Sovjetunionen falt og Cuba befant seg i «periode especial». Det skjedde i 1991 og var en veldig vanskelig tid på Cuba. Hjelpen vi hadde fått fra Sovjet i mange år ble borte.
Vi måtte åpne opp for turisme. Og Cuba ble promotert for den kanadiske turismen. Canadierene brukte dollar for å betale for deres kost og losji på hotellene. De betalte også dollar til sine «jineteras». Så hvem er jineteraene?
Jineteras
Vel, på den tiden skilte de seg bedre ut i samfunnet enn i dag. Det var slitne jenter som var lei av å studere. Slitne av å tjene 80 kr måneden. Deres eneste måte å forbedre livet sitt på var å flykte fra landet, eller å prostituerte seg. Å selge kroppen sin for 200 kr. Var det ulovlig? Ja, i høy grad.
1. Prostitusjon var forbudt.
2. De fikk betaling i amerikanske dollar, som var forbudt valuta.
3. De gjorde forretninger under bordet som var forbudt (f.eks byttet de dollar mot mat eller klær).
Dollaren tvang seg altså frem i det cubanske samfunnet, via turisme og en vanskelig situasjon. 1 amerikansk dollar kostet 150 pesos (i dag koster 1 dollar 24 pesos). Det vil si at en cubaner som hadde 20 dollar i lomma i 1992 var praktisk talt en millionær.
Så hvis du kunne få «yumaen» din (utlendingen) til å sende deg 20 dollar, og hvis søsteren din var prostituert og tjente 20 dollar i løpet av en natt, kan du tenke deg hvor mye ekstra luksus det ble.
Det var da presidenten på øya vår, Fidel Castro, opprettet en ny valuta. CUC.
CUC
CUC eller Chavitos skulle være dens navn. Som en hyllest til Hugo Chávez, presidenten i Venezuela, som er en god venn av landet vårt. Dette betyr at 14 august 1993 blir dollaren avkriminalisert på Cuba. Alle som hadde dollar kunne nå bytte de mot CUC i de nye valutabutikkene, og handle i de nye butikkene hvor prisene var i CUC. 1 USD var 1 CUC .
Men hva skjedde med alle de som ble fengslet for bruk av amerikanske dollar, bare dager før den nye loven ble tatt i bruk? De unge prostituerte som ikke kunne forlate landet med sine canadiere, og som måtte sone fem til ti år for besittelse av dollar? Det vet ingen.
Frihet?
Med den nye CUCen hadde vi flere «friheter». Man kunne handle med cubanske pesos i noen butikker, og man kunne handle med CUC i andre butikker. Butikker med priser i pesos solgte produkter fra nasjonal produksjon. Slik som sukker, salt, ris, bønner. På denne tiden hadde disse butikkene et stort utvalg av matvarer. Ikke som i dag hvor de er nesten tomme.
Butikker med priser i CUC solgte for det meste importerte produkter slik som klær, sko, personlig hygiene, hermetikkprodukter, etc.
Men lønnen til arbeiderne på Cuba ble betalt i nasjonal valuta. Denne varierer mellom 250 pesos og 2000 pesos per år. Det vil si mellom 100 og 800 kr per måned.
Priser
I de nye CUC-butikkene der du bare kunne handle med CUC solgte de blant annet:
Olje 1 liter: 2 CUC
Vaskemiddel 1 kg: 2. 20 CUC
Forbedret nasjonal produksjonstannkrem: 1,40 CUC
Sjampo 250 gram: 3. 60 CUC
Balsam 250 gram: 3,60 CUC
Tomatpuré 1 liter: 1,95 CUC
Hel kumelk 1 liter: 1,95 CUC
Hermetisk søtmelk 1 liter: 2 CUC
Og mye mer som er ansett som grunnleggende nødvendigheter, men som var umulig å kjøpe med en vanlig cubansk månedslønn.
I pesos butikkene var det helt andre priser. Mye billigere.
0,5 kg sukker: 6 pesos
0,5 kg svarte bønner: 10 pesos
0,5 kg ris: 3 pesos
0,5 kg salt: 4 pesos
Såpe laget på Cuba: 8 pesos
Pasta laget på Cuba: 10 pesos
Med disse prisene var det mulig å leve bedre. Men ofte var det tomt i disse butikkene. Noen ganger måtte man gå til minst fem forskjellige butikker for å få tak i alt man trengte.
Kriseåret
11. mars 2020 ankommer det første tilfellet av koronavirus til Cuba. Med det kommer det også nye økonomiske tiltak fra den nordamerikanske blokaden av øya. Etter hvert som sykdommen utvikler seg i landet, øker mangelen på mat og grunnleggende nødvendigheter. «Visstnok» fordi den amerikanske regjeringen forbyr innføring av råvarer til Cuba for nasjonal produksjon. Den forbyr salg av produkter til Cuba og tusenvis av andre begrensninger.
I tillegg stopper turismen opp. Hovedinntekten til Cuba har i mer enn et halvt århundre vært turisme. Nå vil ikke turistene komme lenger.
Toppen av det hele er at alle cubanere som tidligere har reist til utlandet for å frakte varer hjem til Cuba, for så å selge det blir hindret i å dra. Alt stenger jo ned. Det betyr mindre varer på det svarte markedet.
På samme tid er CUC-butikkene og peso-butikkene helt tomme. Det er bare bøndene som har mat og prisene øker. Før kostet en kilo ris 3 peso. Nå koster en kilo ris 20 pesos. Et halvt kilo bønner koster ikke lenger 10 cubanske pesos, nå er det 30. Grønnsakene forsvinner og bare sesongens frukt blir igjen. Banan og mango. Total krise for landet vårt.
En gang i uken blir de mest nødvendige matvarene distribuert til noen spesifikke butikker og derfra rasjonert til folket. I kontrollerte mengder. For eksempel en pakke med 2 kg kylling per person, 1 liter olje per person og 500 gram vaskemiddel per person. For å kjøpe disse produktene må du stå opp klokka fem om morgenen og stå i en kø med omtrent 400 andre personer. Noen ganger er det en kø for menn, en kø for kvinner og en kø for personer med fysisk funksjonshemning og gravide. Mange ganger står man i kø, men det blir tomt før man når frem.
Amerikanske dollar på Cuba-igjen
Midt i all denne elendigheten mener noen fra det høyere nivået, altså «regjeringen», at den eneste måten for landet å komme videre på er å skaffe en annen valuta. Med en ny valuta kan man handle utenlands og dermed forsyne den cubanske befolkningen. Så hvem dukker opp igjen i cubanernes liv? Dollaren.
CUC-butikkene som til nå har vært tomme på grunn av USAs blokade våkner til liv. De blir til dollar-butikker og har nå alt du trenger. Shampoo, olje, melk, bønner, ris, såpe, vaskemiddel. Alt som regnes å være menneskelige behov. Men hva er valutaen i disse nye butikkene? Nok en gang amerikanske dollar på Cuba. Fiendens valuta.
Den samme valutaen som folk fortsatt sitter i fengsel for å ha distribuert. Den samme valutaen som skilte tusenvis av cubanske familier. Og hvordan kommer den inn i landet? Via de såkalte larvene som i begynnelsen av revolusjonen forlot øya fordi de ikke var enige med systemet. De som var imot revolusjonen. Fra en dag til den neste er dette den eneste frelsen for cubanerne.
Nå har vi tomme peso-butikker, som fortsatt er vår nasjonale valuta. Tomme CUC-butikker. Og amerikanske dollar butikker fulle av produkter, men uten kunder. Og mer enn halvparten av landet har blitt «jineteros» igjen. Vi har måttet be familie og venner om å sende dollar for å kunne spise. Angivelig fysikerne kommer til å ha rett. Livet er ikke annet enn en syklus, og alt kommer tilbake til begynnelsen på et tidspunkt.
Hilsen Dailena.
Kom gjerne med spørsmål eller kommentarer!
[…] Les mer om disse butikkene her. […]