Ana

Da jeg flyttet til Cuba hadde jeg vel aldri sett for meg at jeg skulle dele hus med min svigermor. Men som man også vet går ting sjelden som man planlegger. Og vipps bodde jeg med svigermor og kjæreste i et falleferdig murhus uten møbler. I en by hvor det ikke fantes hverken møbler, madrasser, maling eller mat.

Men den historien kan du lese mer om her. I dag skal det handle om Ana. Min svigermor.

Ana i vant positur foran symaskinen
Ana i vant positur foran symaskinen

Mens Europa bygde seg opp etter 1 verdenskrig var det andre omstendigheter i karibien. Haiti var da som nå et av verdens fattigste land. Som alltid når fattigdom eller krig truer forsøker menneskene å flykte. Mange søkte lykken på Cuba. De jaktet på et bedre liv for seg og sine etterkommere. Og Ana er en av disse etterkommerne.

I 1925 satte German Falcon sjøbein sammen med sine tre brødre. På denne tiden solte Cuba seg i skinnet fra sukker og kaffe. Behovet for sterke rygger som kunne høste og bære var stort. Dette visste German, og sammen med sine brødre la de i vei på en farefull ferd over havet i båt. Tanken var at de skulle reise over for å jobbe, tjene gode penger og reise tilbake for å leve det glade liv med penger på Haiti. Men det ble ingen retur på noen av dem.

Det var hardt arbeid som ventet 22 åringen fra Haiti. Betalingen på plantasjene var elendig, og livet var hardt. Jobben besto av å kutte sukker-rør på landsbygda langt øst på Cuba. Men German var full av pågangsmot. Og etter noen år møtte han en kvinne. Også fra Haiti. I 1945 ble Ana født.

Fulgencio Batista som i disse årene styrte den cubanske stat gjorde ingenting for den store andelen fattige. Han var mest opptatt av å smøre den amerikanske stat. Mafia, kunstnere og kjendiser fra USA fant sin vei til Cuba. Og sammen med det amerikanske folket kom de amerikanske bilene som brukes den i dag på Cuba.

Arbeid på kaffe- og sukkerplantasjer

Ana vokste opp i en liten by langt øst på Cuba. Moren hadde nok å gjøre som hjemmeværende med to barn, og faren jobbet på sukkerplantasjene. De voksne snakket kreol som var språket på Haiti. Ana vokste opp med dette og spansk. Men noe skriftmål hadde de ikke. Når det var sesong for kaffe reiste hele familien til fjells for å jobbe på kaffeplantasjene. Ana forteller at arbeidet med kaffe var ekstremt hardt på grunn av det bratte terrenget. Da bodde de i små trehus med stråtak, og barna arbeidet på plantasjene sammen med sine foreldre.

Skole kostet penger og det var kun plantasje-eiere og sukkerbaroner som hadde penger til å sende barna sine på skole. Det fantes offentlige skoler, men disse var svært få og det fantes ikke lærere. Sykehus og leger kostet også penger. Hadde man ikke penger var veien til sykdom og død kort.

En smeltedigel av lykkesøkere

Det var ikke bare haitianere som reiste til Cuba på jakt etter lykken. Folk fra alle verdenshjørner dukket opp på øya. Kinesere åpnet butikker og spanjoler gjorde stor suksess som sukkerbaroner. Slaveriet ble avsluttet i 1895 så frigitte slaver og deres barn utgjorde en stor gruppe med arbeidskraft. Og på 50 tallet gjorde den amerikanske mafiaen sitt inntog på Cuba. I Havanna bygde de eksklusive casinoer hvor de møttes til rom og sigar-røyking. Her kunne de diskutere sine lyssky businesser i ro og fred.

Mang en drøm levde altså på Cuba i disse år. Cuba var en smeltedigel av mennesker fra hele verden som var på jakt etter drømmen. Men en ting er jakten på drømmen. Noe annet er å leve selve drømmen. Den kan av og til bli et mareritt. Ana forteller at det var mange som måtte ty til tigging på gata. Enkelte av de priviligerte forbarmet seg over disse og ga noen småpenger. Men livet var hardt og det viktigste var ikke hvilken mat man spiste, men om man fikk mat på bordet. Ikke ulikt slik det er i dag..

Fulgencio Batista
Fulgencio Batista. Bilde fra Wikipedia.

Cuba var altså en smeltedigel av drømmer. Og i disse dager var det at en ung mann ved navn Fidel også begynte å drømme om Cuba..

Fidel Castro

Fidel Castro mislikte sterkt de store forskjellene i det cubanske samfunnet. Noen få landeiere eide størsteparten av jorda, solgte sukker til Europa og mesket seg i sin rikdom. Arbeiderne betalte regningen og fattigdommen var stor. Fidel mente at de som arbeidet med jorda burde eie jorda. Kampen mot urettferdighet ble hans visjon. Og for å bekjempe forskjellene mellom folk revolusjonerte han landet ved hjelp av leger og lærer i hver en krok. Slik hadde det seg at Ana da hun var 15 år lærte å skrive og lese.

Fidel Castro
Fidel Castro som ung. Bilde fra Wikipedia.

Øynene til Ana skinner

Øynene til Ana skinner når hun forteller om tiden etter revolusjonen. Det ble opprettet skoler for alle. I byer og på landsbygd. De som allerede hadde lært kunsten å skrive, fikk i oppgave å reise rundt å lære bort kunsten de hadde lært. Skolegang ble gratis for alle. Lærere og leger ble utdannet i hopetall. Sykestuer fant veien til landsbygda og legehjelp ble gratis. Ana lærte som sagt å lese og skrive, hun utdannet seg som syerske og ble senere en av Las Tunas beste syersker.

Etter revolusjonen tok den cubanske stat kontroll over sukkerproduksjonen. Jordeierne og sukkerbaronene mistet sine landområder og dermed sin makt. Mange flyktet til USA. Mange av cubanerne i USA i dag er etterkommere av disse. De ble fratatt hus og land, og nettopp derfor er hatet fortsatt stort mot den cubanske stat.

German fant drømmen

German Falcon som hadde fulgt drømmen om et bedre liv hadde funnet det. Han ble skilt fra sin kone, men kjøpte et hus i Las Tunas øst på Cuba. Der levde han hele sitt liv sammen med sin datter Ana og sine to barnebarn, Norge (min mann) og Roberto.

På sine eldre dager begynte han med loddsalg som han tjente gode penger på. Lotteri var veldig populært på Cuba i disse tider. Samtidig var han kjent som en svært generøs mann som alltid delte av sine goder. Og var hyggelig mot alle.

Han verken røykte eller drakk. Han sparte alltid sine penger for å kunne spise godt. Noe som viste seg å være lurt, siden han ble 103 år gammel!

Alle er barn av sin tid. Og historien har alltid to sider.

Posted by

Cubakone travels

Vi er et norsk-cubansk par som driver gjestehuset Casa de Norge på Cuba. Herfra hjelper vi deg å organisere din drømmetur til Cuba.

Kanskje du også liker…

(4) kommentarer

  1. Inca ⋆ Gjestehus og turer på Cuba

    […] forteller jeg om Ana, min […]

  2. Jorunn

    Koselig historie.

  3. Marianne Godstad Eriksen

    Ja det synes jeg også

  4. Taymara ⋆ Gjestehus og turer på Cuba

    […] Det er så mange fine folk som fortjener å få sin historie fortalt. Tidligere har jeg fortalt om Ana. I dag vil jeg fortelle om […]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

English English Norwegian Norwegian