Gjestehuset

Forbannelser og turist i egen by

Uflaks på Cuba!

Dere vet Murphey’s lov? Når èn negativ ting skjer, skjer alt negativt på en gang. Vi har nå hatt besøk av Murphey. Og jeg liker han ikke.

Han er vel kanskje den eneste som ikke er velkommen i vårt hjem… og Trump…. Eller kanskje det er nettopp det vi burde gjort. Invitert Trump til vårt internasjonale hjem, og la han oppleve at verdens folk faktisk er gode mennesker. Her om dagen leste jeg en vits jeg lo høyt av. Må gjenfortelle den her;

«En mann blir spurt hvem han vil ta med seg på en øde øy. Han svarer: Trump. ….Den skal jeg ta for laget.» Hahaha-  festlig!

Uflaks

Men uansett.. det var han Murphey. …De siste dagene har vi hatt veldig dårlig belegg i gjestehuset vårt. Det ble kluss med air bnb siden vår og det hadde sine følger. Jeg skal ikke kjede dere med de detaljene, men kort fortalt ble det flere dager som ser opptatte ut, men som ikke er det. Videre driver vi med siste innspurt av oppussing av bad på gjesterom 2 nå. Derfor har vi de siste ukene hatt huset fullt av snekkere, murere, elektrikere og rørleggere. Noen har gjort jobben sin mens andre ikke. Noen vegger og gulv var så skjeve at jobben ble for vanskelig for vedkommende, andre håndverkere skal ha betaling før jobben er gjort, en do som ikke sitter fast etc etc.

Og så i tillegg får vi flere avbestillinger. Da er det ikke så lett å holde smilet oppe. Så da trenger jeg å flykte.

cuba

Jeg fulgte magefølelsen som sa at nå må du forlate dette huset før du blir gaaaaallll!! Og som sagt så gjort. Jeg dro i vei med sykkelen i dag tidlig. Kom til parken hvor det viste seg at flesteparten av bloggpostene mine fra tidligere er blitt slettet på forunderlig vis! Mer negativitet!

Yoruba

For noen dager siden kom jeg til å ta på noen nøtter/frukter som hadde blitt brukt i et rituale innen Yoruba religionen. Norge ropte at jeg ikke måtte røre for det kunne bringe ulykke over meg. Nesten så jeg tror det har skjedd :O Men uansett… jeg ble så lei meg at jeg holdt på å dra hjem igjen fra parken, barokkere meg (heter det det?!) inne på soverommet med film og smågodt. Drømme drømme…

Men nei jeg tok skjeen i en annen hånd og satt meg på sykkelen som planlagt.

Og for en dag det ble! Meg og sykkelen min. Den nydeligste dagen i manns minne?!

Med perfekt temperatur og endeløse landskap føltes den 1 mil lange sykkelturen som en lek. Nå har jeg riktig nok bare kommet en vei når jeg skriver dette 😀

Etter øde landeveier kom jeg til havet og for et hav! Det er virkelig så nydelig her. Jeg har jo vært ved hovedstranden mang en gang. Men som en dame jeg møtte på stranden sa: «its like paradise». Og det er det faktisk.

De av dere som skal til Trinidad en gang i livet. Og det anbefaler jeg alle! Lei sykkel og legg turen til havet. Stopp der ingen andre stopper. Det yngler av nydelige små strender. Mellom steiner, klipper, trær og palmer. Sørg for å ha med niste, øl og vann og finn din egen private strand. Get away from it all.

Uflaks på Cuba. Men det hjelper alltid å gjøre noe aktivt hvis livet viser deg motgang. Make it good! 😀

Har du hatt maks uflaks? Fortell gjerne 😀

Les mer om vår hverdag på Cuba her. 

2 kommentarer

  • Trine Karstensen

    Sykkel er kanskje tingen ja, når vi kommer i januar 🙂 Vi er ikke redde for å bruke beina og trasker gjerne noen km for å se oss omkring, både i by og natur, men med sykkel blir jo rekkevidden straks vesentlig større….

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

English English Norwegian Norwegian
X