Cubanere smiler
Å reise på Cuba,  Cubakonas Blogg,  Hjelpeprosjekt

For en reise! For et land!

Gaver til cubanere? Dette spørsmålet får vi veldig ofte. Og det er et godt spørsmål. På Cuba finner man de fattigste av de fattige, og de rikeste av de rike. Og på landsbygda er fattigdommen ekstra stor. Derfor tok vi turen dit.

Gaver til cubanere

Den cubanske landsbygda

Langt ut på den cubanske landsbygda har min svigermor noen fjerne slektninger. Hun har lenge ønsket å besøke disse. Nå fikk hun endelig muligheten ettersom vi hadde leid bil og skulle kjøre østover på Cuba. Og som alltid på Cuba. Ingen visste at vi skulle komme på besøk 😉 (Disse hadde heller ikke telefon, så det hadde uansett vært umulig å varsle de på forhånd)

Planen var at vi skulle dele ut gaver til cubanere som virkelig trenger det. Våre gjester i casa de Norge legger stadig igjen ting og tang som de ønsker at vi skal dele ut til de som trenger det mest.

Flere tips angående gaver til cubanere.

Gresskarene

Første stopp var Las Calabazas. Direkte oversatt – Gresskarene 😂

Hørt om stedet? Antagelig ikke. Det er en liten by mellom Las Tunas og Holguin øst på Cuba. Her hadde ikke mange turister vært før oss. Det tør jeg påstå.

Autentiske Cuba

Men vi skulle ikke til Calabazas by. Vi skulle til en landsby litt på utsiden. Jeg og Siri, som kjørte, ble svært skeptiske når svingermor sa vi skulle ta av på en vei hvor det var tydelig at ingen bil hadde kjørt før oss…

Veien besto av grus og stein. Okser, hester og traktorer hadde nok med å holde seg på denne veien.

Men vi fant en trygg inngang og kjørte i snilefart. Vi skulle ikke så langt heldigvis.

Etter en humpete sving kom vi til noen hus tett i tett. Omringet av advocadotrær og bananplanter. En hest sto i skyggen og slappet av, okser drakk vann og høner fløy rundt bena våre.

Landsbygda på Cuba. Besøk den med oss

Gjensynsglede

Svigermor hoppet ut av bilen og gikk mot det første huset med faste skritt. Vi hørte et hyl, og ut kom en dame med tørkle på hodet og hullete klær.

Familie på Cuba er viktig

Gjensynsgleden var til å ta og føle på. Det ble kyss og klem og skravling. Mange  mange år hadde gått uten at disse damene hadde sett hverandre.

Kaffen ble satt til kok, rommen ble satt på bordet og dominobrettet ble satt i skyggen.

Domino på Cuba er stort

Familie er viktig for cubanereJordbruk fra 1800 tallet

Nær og fjern familie tok turen til hovedhuset. Og vi ble vist rundt i alle nabohusene. Far sjøl kom fra jordene på maiestetisk vis.

gårdsdrift på Cuba. En annen tidsalder

Her bodde folk tett i tett. Alle jobbet med jordbruk og nå var det maisproduksjon som sto i fokus. Her var jordbruket som tatt ut fra en film fra 1800 tallet.

Cubansk landsbygd.Tilbake 200 år

Okser sto for arbeidet og hester var transportmiddelet. Mer forskjellig fra Norge blir det ikke.

Les mer om forskjeller mellom Norge og Cuba her. 

Det var en liten skole i nabolaget som tilbød undervisning opp til 4 klasse. Vi  delte ut farger og ark til denne skolen. Etter 4 klasse måtte man reise til Las calabazas by, som lå 3 km unna. 3 km med hest og kjerre. Vi delte ut regn-keper som ville komme godt til nytte i regnvær.

Gaver til cubanerene

Etter å ha hilst på hele nabolaget var det tid for utdeling av gaver. Og Gud som jeg svetta. Det var minst 45 varmegrader på det rommet.

Hva bør man ha med som gave til cubanere

Det ble både latter, glede og gråt. Briller var det som skapte størst oppstandelse. De hadde ventet leeeenge på at landsbyen skulle få tilsendt briller.

Gaver til cubanere

 

Det å se en mann hoppe opp og ned fordi han endelig kan se igjen unner jeg alle å oppleve ❤️

Ubrukte briller som støver ned i en skuff i Norge kan skape så mye glede. Har du et gammelt brillepar liggende? Send det til oss ❤️

Briller til Cuba er fine gaver

Barna fikk klær, sko og leker. BHer førte til mange smil og beundrende blikk.

BHer til Cuba

Vi fikk også delt ut paracet, plaster og desinfeksjonsmiddel som kommer veldig godt med på bygda.

Hjelp til Cuba. Der trengs alt
No words ❤️ 

Kalkun til middag

Mens vi delte ut gaver sto husmoren over grytene. Gjester skal ikke gå sultne på Cuba. Det slaktes heller ett dyr enn at gjester ikke skal få mat. Som sagt så gjort. Det ble en mindre kalkun på gården den dagen…

Cubas landsbygd. reis med oss

Disse folkene lagde mat på et kjøkken jeg kun har sett på museum. Et slags bord med ved på toppen sørget for flammer. Gulvet var av jord, og bikkjer og høner gikk rundt bena våre.

Først «brente» man bort alle småfjærene på kalkunen. Deretter ble kalkunen renset og kokt i en stor gryte. Og så var middagen klar.

Så satt vi der da. Under advocado-treet in the middle of no where, og spiste hjemmeslaktet kalkun. Mens kalkunens brødrene og søstrene svinset rundt oss. En fantastisk opplevelse. Og en snål opplevelse for nordmenn som er vant til å se kjøttet innpakket i plast i kjøttdisken.

Middag under avocado treet. Cubansk mat har et urettferdig dårlig rykte

Farvel

Etter middag var det på tide å ta farvel. Vi hadde en lang reise foran oss. Vi skulle videre til Holguin og deretter Bayamo.

Cubanere er kjent for deres gjestfrihet

Etter mange lange klemmer og ønsker om at vi skulle komme igjen snarest mulig, kom vi oss på veien. Med hodet fult av tanker og hjertet fullt av følelser.

En landsby som hadde så lite. Og ga så mye.

Vi kommer igjen! Garantert 💫

Lurer du på noe angående Cuba? Om det gjelder gaver til cubanere, eller generelt det å reise på Cuba? Spør i kommentarfeltet eller ta kontakt med oss privat 😃

Les mer om Cuba her. 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

English English Norwegian Norwegian
X