Gravid på Cuba

Gravid på Cuba. Et tema du kanskje ikke vet mye om? Jeg heter Dailena. Jeg bor på Cuba, og etter å ha vært sammen med min kjære Pedrito i 5 år bestemte vi oss for å få vår første baby.

Det første du møter, når du deler nyheten om at du er gravid på Cuba, er alle meninger og kommentarer.

Cubaneren spør først «hva skal du gjøre?” Skal du ha den, eller skal du ta den bort?».  Mange sier du er gal, og at du burde vente noen år til. Og det er aldri mangel på dem som spør og graver om den vordende far. For å finne ut om han er klar eller ikke.

Skal du beholde det?

Det første vi fikk høre var at det kom til å bli vanskelig etter 10 år med p-piller. Noen mente at det ville ta mange år før vi kunne få barn. De eldre sa at hvis du løfter bena etter å ha sex vil dere bli gravide raskere. Andre sa at siden jeg har katt kunne det ha gjort meg steril… Alle har en mening om det meste på Cuba.

Men bare tre måneder etter den siste pillen skjedde det. Jeg kunne fremdeles ikke føle det. Selv om testen var positiv. Men det var der. Jeg hadde aldri kastet opp om morgenen før. Selv etter å ha delt en flaske rødvin med Marianne på Rincon de la salsa, et utested i Trinidad, hadde jeg aldri blitt så dårlig.

Ikke smykker, sjokolade eller gresskar

I følge vår afro-cubanske religion bør man ikke fortelle andre om graviditeten, før etter tre måneders svangerskap. «Det bringer dårlige varsler». I fjerde måned begynner den andre fasen. Da er det en rekke ting du bør gjøre og ikke gjøre.

Man bør ikke spise gresskar. Heller ikke i suppe. Det er forbudt ifølge Oshun. Hun er dronningen av elver, og har ansvar for kvinners mageregion. Du bør fjerne alle halskjeder, kjeder og ting som kan vikle deg inn. Ellers kan babyen få navlestrengen rundt nakken. «La raspa del arroz» er den nederste delen av gryten, eller brent ris. Dette bør man ikke spise gjennom svangerskapet. Hvis du drar på stranda, bør du gå med ryggen mot vannet og kun til bølgene berører knærne. Ikke lenger. Fra fase to bør man heller ikke spise mel, og null sjokolade. Det øker blodtrykket.

Helsevesenet

I uke ni hadde jeg min første konsultasjon med familielegen. Helt gratis. De forklarte meg hvordan livet mitt skulle se ut fra nå av i henhold til det nasjonale helsesystemet.

Jeg fikk beskjed om at jeg måtte ta ti forskjellige blodprøver. Alle var gratis. Men jeg fikk bare tatt fire, de andre seks fantes det ikke utstyr til å gjennomføre.

Etter tolv uker var den første ultralyden, og jeg og tretti damer til fikk informasjon av en rekke leger og eksperter. De kunne fortelle at “hvis du kommer tidlig på sykehuset, kan du være heldig og få hjelp tidlig. Men det er ikke sikkert”. Det er nemlig alltid et men på Cuba. Alltid en plan jabas.

(Marianne forklarer plan jabas: I bodegaene, der cubanerne handler mat, er det to køer. En kø for «vanlig folk», og en kø for husholdninger hvor alle jobber for staten. For eksempel hvis alle i husholdningen er lærere, leger, butikkansatte etc. Når de slipper inn folk i bodegaen slipper de inn to personer fra plan jabas, og bare en fra køen med vanlige folk. Dette er med andre ord en form for godtgjørelse man får når hele husholdningen jobber for staten. Dailena bruker dette som en metafor for å forklare køen for å komme inn på sykehsuet.)

De gravide som har med en gave til legen blir tatt inn først og sliper derfor køen. De kan da reise hjem tidlig. Det er viktig på Cuba. Hvis du kommer sent inn, slik som meg, risikerer du også at strømmen kan gå, og at du må vente en uke til.

Men det går bra. I køen underholder man seg selv ved å høre om livet til de andre fremtidige mødrene, og man forstår at de andre er enda galere enn meg. For å ha havnet i denne situasjonen.

Et hjem for gravide

Hver 15. dag har man en konsultasjon med familielegen. Da sender man inn urinanalyse og de sjekker vekten din. Det normale er å øke 0,5 kg per uke. Hvis noen av disse to parameterne ikke stemmer, må du legges inn på et såkalt hogar materno. Et hjem for gravide. Her får man vanligvis ikke motta besøk, men det er gratis, myndighetene dekker alle utgifter og maten er veldig god. Det er i hvertfall det jeg har hørt…

Kalkulatur-fasen

I uke 20 begynner kalkulator-fasen. Hva betyr dette for en gravid på Cuba? Man må begynne å kjøpe alt man trenger. Månedslønnen til en cubaner er mellom 500 og 1500 cubanske pesos. 500 pesos er ca. 20 dollar. Hvis du jobber for turismen kan du tjene litt mer. Kanskje.

Noe av det viktigste for en baby er bleier. I statens butikker er minstepris 9.45 dollar for en pakke med 36 bleier. Dette gjør at man alltid må tenke på resirkulering av bleier. Man vasker bleiene og fyller de med tekstiler. Slik kan man bruke engangsbleiene mellom 5 og 10 ganger. Bleier selges også i facebook-grupper.

Barneseng kan du arve fra en nevø eller en nabo som ikke lenger bruker den. Men hvis du bor som meg, i en by der få kjenner deg, må du kjøpe en ny i statens butikker. Minstepris er 150 dollar.

Klær får man tak i fordi det alltids er en som gir deg noe gammelt. Men moderne klær er det kun mulig å få tak i om man har slektninger i utlandet. Jeg kan ikke klage. Jeg har mange venner i utlandet som kommer til å sende meg klær.

Mat

Som gravid på Cuba er mat det tema som tar mest av nattesøvnen. Visstnok skal vi drikke en eller to liter melk daglig. Regjeringen gir deg fersk melk, rett fra kua, annenhver dag. Man får det nesten gratis i bodegaene.

Hvis man trenger mer må man kjøpe en liter melk for 2 dollar i butikken.  Eventuelt en pose med tørrmelk til 5 dollar på det svarte markedet. For å øke hemoglobinet trenger man rødt kjøtt. Fra uke 20 gir regjeringen deg 2 kg storfekjøtt per måned. Hvis ikke det er nok kan man kjøpe kjøtt i butikkene til 8 dollar per kg. Dette er utenkelig å finne på det svarte markedet da det er helt ulovlig å selge storfekjøtt som privatperson på Cuba.

Grønnsaker og frukt bør ikke mangle i det daglige kostholdet. Men det mangler ofte på våre markeder. Hvis man finner frukt, bør man forberede seg på høye priser.

Disco-kjolen passer ikke lenger

I uke 22 er ikke lenger kroppen din den samme. Disco-kjolene passer ikke lenger, og stramme bukser for å markere figuren kan man donere til slanke naboer. For ikke å nevne varmen. Mellom tretti og trettisju grader hele året. De fleste av oss cubanere har ikke klimaanlegg.

Etter mange år med ønsker om å ta silikon, ønsker jeg nå at de ble mindre. Men jeg slutter ikke med å ta bilder av meg selv, og sender de til vennene mine. Jeg er stolt over kroppen min, selv om jeg ikke kan bruke brasilianske bikinier lenger.

Gave fra staten

Som gravid på Cuba får man en gave fra myndighetene i uke 30.  Vi kaller den layette. Det er en pakke med en liten madrass, ti stoffduker til bleiene (så du kan bruke de mange ganger), en babysåpe, en babyolje, en flaske baby-parfyme, og hvis du er heldig, litt klær. Dette avhenger av hvor du bor.

Så gjenstår det bare å vente. Om ti uker blir du mor. Hvis det er første gang du skal føde kan du bli prioritert pasient. Hvis man har penger kan man betale 60 dollar for et keisersnitt. Dette er ulovlig, men alle gynekologer vil gjøre det siden de da kan tjene en månedslønn på en dag. Hvis man ikke har penger må man vente tålmodig på at babyen kommer på den naturlige måten.

Pedrito, min mann, sier han vil være med meg i det øyeblikket, men jeg vet ikke. Kanskje han må gå ut før.

En baby, ønsket eller ikke, planlagt eller ikke, vil alltid være det vakreste i en kvinnes liv. Spesielt på grunn av alle de endringer som skjer i kropp og sinn. Det er et prosjekt, eller en investering, hvor gevinsten er den enorme kjærligheten til et lite vesen som vil avhenge fullstendig av oss.

Les mer om vår hverdag på Cuba.

Hilsen Dailena.