Gravid på Cuba

Jeg heter Dailena. Jeg bor på Cuba, og etter å ha vært sammen med min kjære Pedrito i 5 år bestemte vi oss for å få vår første baby.

Skal du beholde det?

Det første vi fikk høre var at vi kom til å måtte kjempe mot effekten av 10 år med p-piller. Noen mente at det ville ta år før vi kunne få barn. De eldre sa at hvis du løfter bena etter å ha sex vil det skje. Atter andre sa at siden jeg har katt kunne det ha gjort meg steril…

Men bare tre måneder etter den siste pillen skjedde det. Jeg kunne fremdeles ikke føle det. Selv om testen var positiv. Men det var der. Jeg hadde aldri kastet opp om morgenen før. Selv etter å ha delt en flaske rødvin med Marianne på «Rincon de la salsa» (utested i Trinidad) hadde jeg aldri blitt så dårlig. Og det var her det hele startet.

Det første du møter når du skal dele nyheten om at du er gravid er alle meninger og kommentarer.

Cubaneren spør først «…og hva skal du gjøre? Skal du ha den eller skal du ta den bort?».  Så har du de som forsikrer deg om at du er gal og at du burde vente noen år til. Og det er aldri mangel på dem som spør og graver om den vordende far. For å finne ut om han er klar eller ikke.

Ikke smykker, sjokolade eller gresskar

Vår afro-cubanske religion anser det som ikke bra å fortelle denne typen nyheter før 3 måneders svangerskap. «Det bringer dårlige varsler». I 4 måned begynner den andre fasen. Det er en rekke ting du bør gjøre og ikke gjøre.

Man bør ikke spise gresskar. Heller ikke i suppe. Det er forbudt ifølge Oshun. Hun er dronningen av elver, og har ansvar for kvinners mageregion. Du bør fjerne alle halskjeder, kjeder og ting som kan vikle deg inn. Hvis ikke tror man at babyen kan få navlestrengen rundt nakken. «La raspa del arroz» er den nederste delen av gryten, eller brent ris. Dette bør man ikke spise gjennom svangerskapet. Hvis du bestemmer deg for å dra til sjøen, bør du gå med ryggen mot vannet og kun til bølgene berører knærne. Ikke lenger. Fra fase to bør man heller ikke  spise mel og null sjokolade. Det øker blodtrykket.

Helsevesenet

I uke 9 var det min første konsultasjon med familielegen. Helt gratis. De forklarte meg hvordan livet mitt skulle se ut fra nå av i henhold til det nasjonale helsesystemet.

Jeg fikk beskjed om at jeg trengte å ta ti forskjellige blodprøver. Alle var gratis. Men jeg fikk bare tatt fire fordi de andre seks ikke  fantes. De finnes ikke i landet.

Etter 12 uker var den første ultralyden og konsultasjoner med alle slags medisinske spesialister. De skulle informere meg og tredve gravide damer til. Hvis du kommer tidlig, kan du være heldig og komme inn tidlig. Men det er ikke sikkert. Det er nemlig alltid et men på Cuba. Alltid en «Plan jabas».

(Marianne forklarer; plan jabas er et system for når cubanere handler mat. I bodegaene, der cubanerne handler mat, er det alltid to køer. En kø for «vanlig folk» og en kø for  husholdninger hvor alle jobber for staten. F.eks hvis alle i husholdningen er lærere, leger, butikkansatte etc. Når de slipper inn folk i bodegan slipper de inn to personer fra plan jabas og bare en fra køen med vanlige folk. Dette er med andre ord en form for godtgjørelse man får når hele husholdningen jobber for staten. Dailena bruker dette som en metafor for køen for å komme inn til legene).

De gravide som har med en gave til legen blir tatt inn først og sliper derfor køen. De kommer seg da hjem tidlig. Noe som er viktig på Cuba. Hvis du kommer sent slik som meg, risikerer du å forlate sykehuset sent på kvelden. Da kan man regne med at strømmen vil gå, og at du må vente en uke til. Til ultralydutstyret fungerer.

Men det går bra. I køen underholder man seg selv ved å høre om livet til de andre fremtidige mødrene. Og man forstår at de andre er enda galere enn meg. For å ha havnet i denne situasjonen.

Et hjem for gravide

Hver 15. dag har man en konsultasjon med familielegen. Da sender man inn urinanalyse og de sjekker vekten din. Det normale er å øke 0,5 kg per uke. Hvis noen av disse 2 parameterne ikke stemmer, må du legges inn på et såkalt «hogar materno». Et hjem for gravide.

Her får man vanligvis ikke motta besøk. Det er gratis, myndighetene dekker alle utgifter og maten er veldig god. Det er ihvertfall det jeg har fått beskjed om…

Kalkulatur-fasen

I uke 20 er babyen ganske klar til å leve utenfor livmoren. Bare organene trenger å modnes mer. Hva betyr dette for en gravid på Cuba? Man må begynne å kjøpe alt du trenger i tilfelle det verste skjer. Og det er da «kalkulator-fasen» begynner.

Grunnlønnen til en cubaner er mellom 500 og 1500 cubanske pesos i måneden. 1 dollar er 25 cubanske pesos. Det vil si at 500 pesos er 20 dollar. Hvis du jobber for turismen kan du tjene litt mer. Kanskje.

Noe av det viktigste for en baby er bleier. I statens butikker er minstepris 9.45 dollar for en pakke med 36 bleier. Dette gjør at man alltid må tenke på resirkulering av bleier. Man vasker bleiene og fyller de med stoff. Slik kan man bruke engangsbleiene mellom 5 og 10 ganger.

Barnesengen kan du arve fra en nevø eller en nabo som ikke lenger bruker den. Men hvis du bor som meg, i en by der få kjenner deg, må du kjøpe en ny i statens butikker. Minstepris er 150 dollar. Syv ganger standard lønn for en vanlig arbeider.

Klær kan man alltid finne fordi det alltid er en som gir deg en eller annen t-skjorte. Moderne klær er kun mulig å få tak i om man har slektninger i utlandet som sender deg. Jeg kan ikke klage. Jeg har mange venner i utlandet som vil sende meg slikt.

Mat

Som gravid på Cuba er mat det tema som tar mest av nattesøvnen. Visstnok skal vi drikke 1 eller 2 liter melk daglig. Regjeringen gir deg fersk melk, rett fra kua, annenhver dag. Man får det nesten gratis i bodegaene.

Hvis man trenger mer må man kjøpe en liter melk for 2 dollar i butikken.  Eventuelt en pose med tørrmelk til 5 dollar på det svarte markedet. For å øke hemoglobin er hovedproteinet rødt kjøtt. Fra uke 20 gir regjeringen deg 2 kg storfekjøtt per måned. Hvis ikke det er nok kan man kjøpe kjøtt i butikkene til 8 dollar per kg. Dette er utenkelig å finne på det svarte markedet da det er helt ulovlig å selge storfekjøtt på Cuba.

Grønnsaker og frukt bør ikke mangle i det daglige kostholdet. Men det mangler ofte på våre markeder. Og hvis man finner frukt, bør du forberede deg på prisene.

Disco-kjolen passer ikke lenger

I uke 22 er ikke lenger kroppen din den samme. Disco-kjolene passer ikke lenger, stramme bukser for å markere figuren din er det best å donere til sin slanke nabo. For ikke å nevne varmen. Mellom 30 og 37 grader når som helst på året. De fleste av oss cubanere har ikke klimaanlegg.

Etter mange år med ønsker om å ta silikon, ønsker jeg nå at den nye størrelse 42 vil forsvinne. Men jeg slutter ikke med å ta bilder, og sende dem til vennene mine. Jeg er stolt over kroppen min. Stolt over sprekkene i huden selv om jeg  ikke kan bruke brasilianske bikinier lenger. Jeg bryr meg ikke.

Gave fra staten

Som gravid på Cuba får man «en gave» fra staten i uke 30.  Vi kaller den «layette». Den består av en madrass til barneseng, ti stoffduker til bleiene (så du kan bruke de mange ganger), en babysåpe, en babyolje, en flaske baby parfyme, og hvis du er heldig, litt klær. Dette avhenger av hvor du bor sier de.

Herfra gjenstår det bare å vente. Om ti uker blir du mor. Hvis det er første gang kan du bli prioritert. Og hvis du venter tvillinger, blir du innlagt fra uke 20 pga  høyere risiko.

Fødselen er alt man venter på. Hvis man har penger, eller har spart, kan man betale 60 dollar for et keisersnitt. Dette er ulovlig, men alle gynekologer vil gjøre det siden de da kan tjene en månedslønn på en dag. Hvis ikke må man vente tålmodig på at babyen kommer naturlig.

Pedrito, min mann, sier han vil være med meg i det øyeblikket, men jeg vet ikke. Kanskje han må gå ut før babyen kommer. Ankomsten til en baby, ønsket eller ikke, planlagt eller ikke, skal alltid være det vakreste i en kvinnes liv. Spesielt på grunn av alle de endringer som kroppen hennes og sinnet gjennomgår. Vi må ta det som et prosjekt, eller en investering. Hvor gevinsten er den enorme kjærligheten til et liten vesen. Som vil avhenge fullstendig av oss.

Hilsen Dailena.