Shopping på Cuba

Shopping in cuba

Shopping på Cuba er noe for seg selv. Og mange av våre gjester spør oss ; hvor handler dere egentlig? Vi ser jo ingen butikker! 

Og det er helt riktig. Det er få butikker på Cuba. Og de få som finnes har et svært redusert utvalg. I èn butikk kan du finne brus. I en annen ris. I en tredje skinke. 

Mye av shoppingen på Cuba skjer i gata. Kjøpmenn går gatelangs og annonserer høyt og tydelig hva de selger. Brød, is, gull eller grønnsaker. Alt selges i gata. Det finnes også en del markeder som selger frukt og grønt.

Men det meste av shoppingen på Cuba skjer under bordet. På det svarte markedet. Eller bolsa negra, som cubanerne sier.

Vi hadde ingenting

 Vårt fremtidige bed & breakfast

Så da kan du jo tenke deg hvordan det var når vi hadde kjøpt Casa de Norge. Min mann er fra Las Tunas, så de tingene han eide var i huset der. Casa de Norge var tomt. Bokstavelig talt. Helt tomt. Den første natta sov vi på et håndkle på gulvet…

vi sov på gulvet

Og huset skrek etter oppussing og interiør…

Lite visste vi når vi kjøpte huset om hvor vanskelig det skulle bli. Selv om min mann er cubansk og kjenner landet sitt godt. Hadde jeg visst det vet jeg helt ærlig ikke om jeg hadde gått inn i prosjektet!

På generell basis visste vi at Cuba er utfordrende ifht varer. Men det vi ikke visste var at Trinidad er ekstra utfordrende på grunn av all turismen. Turismen gjør at det er ekstra stor etterspørsel etter varer. Og markedet blir pint til det ytterste.

Endelig fant vi madrasser

Jeg husker spesielt godt den dagen vi tilfeldig kom over madrasser. Det var i en liten lokal sjappe. Den var fylt til taket med skumgummi-madrasser. Madrassene hadde svære hull og mange var ødelagt. Vi var noen av de første som kom over herligheten. Så heldigvis var ikke køen så lang når vi kom. Vi kjøpte tre madrasser. 800 kr per stk! For en skikkelig råtten madrass med store hull. Jeg fikk sjokk.

En vanlig cubaner tjener 200 kr måneden. I say No more….

madrasser

Så var det å få fraktet luksusen hjem. Transporten på Cuba er et annet kapittel. Det er veldig utfordrende. Men vi fant råd. Vi fant en sykkeltaxi som trengte å tjene noen kroner. Han la de på taket av sykkeltaxien. Og snart var både vi og madrasser trygt hjemme 😉

frakte madrasser hjem

En annerledes handletur

Så var det det å få tak i hvitevarer. Den oppgaven føltes helt uoverkommelig. Aldri hadde jeg sett så mye som et kjøleskap eller en vifte i butikkene i Trinidad. Det de forøvrig alltid hadde var rom… Forstå det den som kan.

Det betydde at vi måtte reise til de større byene rundt Trinidad. Sancti Spiritus var første by ut, og nummer en på handlelisten var kjøleskap! 

I tidenes kuleste taxi (en lilla chevrolet), tidenes største taxisjåfør, og jeg og Norge (som heller ikke er spesielt små) inneklemt i forsetet, putret vi avgårde med godt mot.

Lilla chevorlet. gamle biler på Cuba er et herlig skue

Etter en lang time, og mye svette senere, befant vi oss i Sancti Spiritus sin travle handlegate. Og Sancti Spiritus skuffet ikke. Vi fant riskoker, kjeler og elektrisk plate til å lage mat. Etter en halvtime i kø var det endelig vår tur.

Jeg gjorde meg klar til å betale og gå videre til neste butikk. Men den gang ei… Først måtte de ulike elektriske produktene registreres på Norge (min mann) sin adresse. Han måtte vise legitimasjon. Produktene måtte betales hver for seg. Ekspeditrisen måtte deretter skrive tre ulike garantier for hånd. En per elektrisk vare. Til slutt måtte så klart alle produktene testes før vi kjøpte de. 

Så mye jobb for å kjøpe tre varer! Og EN dame i kassen. Kanskje ikke så rart at ekspeditrisene stort sett gaper mot deg som sure pædder. Og ikke så rart at det er kø i dette landet!

Kø er et svært vanlig skue på Cuba

Men likevel. Sancti Spiritus hadde mange godbiter å by på. Vi fant til og med en bruktbutikk! De som kjenner meg vet at jeg e l s k e r bruktbutikker. Denne var riktignok ikke helt som bruktbutikkene i Norge, men like fullt en bruktbutikk. Her fikk jeg etter mye mas gjennomslag for kjøp av seng! Norge hadde ikke trua. Men det hadde jeg 😉

Og til slutt fant vi førsteplassen på ønskelista vår. Kjøleskapet! Det lyste til oss gjennom et møkkete butikkvindu. Nok en jakt kunne begynne. Jakten på å finne transport som kunne frakte kjøleskapet hjem…

En overraskelse

Etter å ha forhørt oss litt rundt i sentrum innså vi at det var bedre å reise tilbake til buss-stasjonen for å lete etter transport. Det er alltid lettere å lete etter transport ved stasjonen. Jeg satt meg til å vente i en krok, som vanlig. Hvis en yuma er med stiger prisen betraktelig.

  Shopping på Cuba er vanskelig. Det er lite utvalg av alt

«Tranquila, que yo controllo» (rolig, for jeg har kontroll). Norge mente han hadde kontroll…

Overraskende raskt kom han tilbake. Og bak han kom det rullende….en gammel begravelsesbil! Jepp. De gamle bilene brukes til så mangt. En gang i tiden fraktet den lik. I dag skulle den frakte vårt nyinnkjøpte kjøleskap… Trodde vi…

Dagens lærepenge

Etter en humpete ferd i den gamle begravelsesbilen kom vi frem til butikken som solgte kjøleskap. Men det viste seg at butikken nettopp hadde stengt på grunn av fumigasion!

Fumigasion er noe den Cubanske stat organiserer i alle hus, butikker og gater. Det vil si at det ankommer noen grønnkledde menn med et slags apparat (bil når gatene blir behandlet) og maske. Disse går inn i huset og sprøyter ut en en forferdelig røyk. Denne røyken skal visstnok drepe mygg. Ikke vet jeg om det fungerer. Jeg har da støtt på en mygg eller to. Jeg vet bare at det stinker, og man kan ikke oppholde seg i huset mens det pågår.

Fumigasjon på Cuba

Derav; butikk stengt. Og når noe først stenger på Cuba så åpner det ikke igjen den dagen. Da var det bare å betale begravelsesbil-sjåføren en liten andel, og sette nesen mot bussstasjonen nok en gang.

Dagens lærepenge; Finner du noe på Cuba. Kjøp det!

Vi leide en liten lastebil

Sancti Spiritus hadde hjulpet oss et stykke på vei, men vi manglet fortsatt en rekke ting. Dagen etter bestemte vi oss for å leie en liten lastebil og reise til Cienfuegos. En stor by i nærheten av Trinidad. Her skulle vi nok finne kjøleskap. Nok en minnerik tur ventet oss. En time etter avtalt tid humpet vi avgårde i vår lille blå lastebil. Vi humpet gjennom Trinidads brosteinsgater, før vi humpet ut på hovedveien.

Vår blå lastebil ble taxi for mange cubanere

Da trodde jeg det var straka vegen. Men den gang ei. Sjåføren stoppet på det første busstoppet og ropte: «Tjue peso direkte til Cienfuegos!» Fra busskur, hus og hytter, kom det løpende cubanere. De trengte seg inn i en tilsynelatende kø for å skaffe seg plass i lastebilen «vår». Transporttilbudet på Cuba er som kjent svært dårlig, og overalt hvor du kjører ser du cubanere som desperat vifter med penger for å få haik. Overrasket, men dog fornøyd med at vi kunne hjelpe en del cubanere med å komme seg hjem til middag, suste vi etter en stund videre med tretti cubanere på lasteplanet.

I mål

Vel fremme i Cienfuegos med tomt lasteplan, bar det av sted til byens gågate. Her fantes butikker, men ikke system. Så her var det bare å begynne å lete. Vi fant to butikker som hadde ett kjøleskap hver. Det viste seg at kjøleskapet i den første butikken var mye billigere, så vi bestemte oss for å gå for det. Men hadde vi ikke lært noenting av forrige bomtur? 

Da vi returnerte til butikken var det merkelig stille ved dørene. Og hva hadde skjedd mens vi var i den andre butikken? Fumigasion! Altså ikke vet jeg om våre guder, hjelpere, engler eller helgener prøvde å si oss noe… men rimelig forbannet trasket vi videre. Turen til Cienfuegos begynte å føles mislykket.

Shopping in cuba

Men da vi litt senere gikk forbi den samme butikken igjen, hadde den åpnet dørene igjen! Vi trodde ikke våre egne øyne. Endelig hadde vi hellet med oss. Kjøleskap ble betalt og fraktet til lastebilen som ventet i  en sidegate. Endelig! 

Lastebil hjem etter shopping. En ny opplevelse

Vel hjemme med kjøleskap, air-condition og diverse byggematerialer var vi godt fornøyd. Men siste utfordring sto for tur. Å få kjøleskapet inn i huset… Men det viste seg å være en bekymring uten grunnlag.

Det som skjer når vi parkerer er følgende; først kommer èn mann og spør om han skal hjelpe. Norge takker ja, og mens jeg og Norge bærer ut de andre sakene, forsvinner denne mannen og kommer tilbake med fem menn. Alle klare til å bære kjøleskapet inn i hus. Noen ting er bedre på Cuba <3 

Les mer om oppussingen av Casa de Norge her. 

Hva tenker du? Kunne du levd i et land hvor det ikke finnes hverken IKEA eller Monter? 

Posted by

Cubakone travels

Vi er et norsk-cubansk par som driver gjestehuset Casa de Norge på Cuba. Herfra hjelper vi deg å organisere din drømmetur til Cuba.

Kanskje du også liker…

(3) kommentarer

  1. Jorunn

    Kjenner jeg er litt misunnelig. Misliker den overflod vi har i Norge. Jeg trenger så lite, men kravene rundt en er store. Jeg misliker sterkt kjøpesentere og elsker bruktbutikker og loppiser. Men ungene blir påvirket og krever sitt nå av «merkevarer» etc. Selv om jeg holder igjen så langt jeg kan. Er det ikke vanlig å ha kjøleskap i cubanske hjem?. Er det der som en kamerat fra Burma fortalte at de hadde «jordkjelleren» som de setter tette type «norgesglass» for å bevare maten. Jeg har også faktisk jordkjelleren her i huset fra 1880

  2. Cubakone travels

    Ja her er det overflod Jorunn. Ta med barn til Cuba! Setter ting i perspektiv ☺️ De fleste har nok et gammelt kjøleskap. De reparerer og fikser i likhet med bilene. Mange har russiske fra 80 tallet. Det var bedre tider for Cuba. Men ikke alle har. Noen deler med naboen.

  3. Gjenbruk og oppussing på Cuba ⋆ Cubakone blogg

    […] Les mer om det her […]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *