Når man tror man har sett og hørt det meste på denne merkelige lille øya, skjer det noe nytt som bekrefter at det har man slettes ikke…For noen dager siden kom ENDELIG håndverkerne som skulle fjerne den gamle grisebingen i hagen vår. Det er et makkverk av metallplater og metallstenger som vi trengte en sveiser til å fjerne.

Byggearbeider

Klokken 08.00 satt de i gang buldringen. Jeg forsøkte å overhøre rabalderet. Spiste frokost etter beste evne, og ble underholdt av Johnny Depp i Sjokolade. Elsker den filmen! På dagtid viser cubansk TV mange gamle klassikere. Me like!!

Etter filmen forlot jeg åstedet til fordel for parken og og min gode venn internett. Der kunne min søster fortelle at hun og en venninne skulle komme på besøk i februar. HURRA!  Og i april kommer en annen venninne, så nå skal Cuba snart få treffe mange fine folk! Men, nok babbel…etter noen timer i parken vandret jeg hjemover.

Nytt husdyr

Norge, min mann, møter meg på veien og forteller at vi har fått oss husdyr! Husdyr? Vi har riktig nok snakket om å skaffe oss høner, men jeg trodde ikke det var så fort gjort… Spansken min har vel utviklet seg noe, men fortsatt er det frustrerende mange ord jeg ikke forstår. Derav misforsto jeg. Først trodde jeg det var en snegle som levde inne i et av de store skjellene jeg hadde tatt med meg fra stranda. Men nei… den var visst stor som en håndball! Da kunne det ikke være en snegle… «Tortuga» sa han. Da forsto jeg! Skilpadde! Stas….(Det er visstnok ikke en tortuga, men en hicotea. En annen type skilpadde…)

Det viste seg at de hadde funnet skilpadden når de hadde fjernet grisebingen. Den hadde kilt seg fast mellom grisebingen og banantreet. Der har den overlevd på insekter den fant på banantreet antagelig. Stakkars liten hadde ikke kommet seg verken frem eller tilbake. Ikke vet vi hvor lenge den har vært der. Men det er nok en stund. Hardføre små tasser!

Tragisk utgang

Ett litt falmet skall og ett stygt øye var de eneste synlige tegn på at hun hadde hatt et hardt liv. Vi la henne i en balje med vann, og matet henne med både salat og kjøttbiter. Vi voktet henne når hun var ute på tur i hagen, og planla å bygge et lite basseng. Et basseng med stein og skjell. Ja det hele. Slik at hun kunne bevege seg fritt i både tørt og vått terreng. Norges favoritt dyr er skilpadder…

Men dessverre gikk det ikke slik. En morgen da jeg kom ut i hagen syntes jeg hun var veldig stille. Når jeg dunket til baljen beveget hun seg ikke. Jeg løp inn og vekket Norge. Det viste seg at hun hadde sovnet stille inn den natten. Hvorfor vet vi ikke. Men hun var nok svak. Og kanskje syk. Trist var det ihvertfall. Vi gravla henne i hagen. Så hun er alltid med oss. Og for de som lurer…

Dorothea var hennes navn 😀

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.