fbpx
Viñales er sigarens hjemland

Viñales Når hanegal ikke plager deg

Nå du våkner opp til hanegal 04.20 og du ikke klarer å bli sur på grunn av det vet du at du er på et bra sted…

Viñales

Hanegal før klokken er seks er sterk kost for meg. Det ultimate B menneske som jeg er. Men i dag klarte jeg faktisk ikke å bli sur på grunn av det. Jeg hadde en så bra dag i går, og liker mitt nye hjem så godt at jeg nesten må smile når halene galer. Det var faktisk slik at jeg nesten vurderte å stå opp og få med meg soloppgangen! Men bare nesten 😉

Noen timer etter soloppgang kom jeg meg opp til sol på en nydelig terrasse som fronter gaten jeg bor i og dens hverdagsliv. Smågutter som tisser i gata, menn som graver og bygger nye gjestehus, selgere på sykkel som roper «pan frescho» (ferskt brød) og lukten av omelett og kaffe.

Stedet er Viñales og huset hvor jeg føler meg så hjemme er Villa Feliz – Gledens hus. Så enkelt, ekte og sant. Maken til hyggelig dame skal man lete lenge etter. Aranja er behjelpelig med alt fra klesvask og taxi-virksomhet, til massasje og hesteridning. Maten er et kapittel for seg selv. Hun er pensjonert kokk, og 30 år på restaurant setter sine spor, selv på Cuba. For denne dama kan kokkelere. Den beste maten på Cuba så langt. Og jeg HAR spist mye gode mat på Cuba uansett hva ryktene sier.

Sliten etter en syv timers busstur fra Varadero skjemte jeg meg bort med hummer den første dagen jeg kom. Det var rett og slett nydelig. Masse smak slik jeg liker det, ris, salat, suppe(!) første gang på Cuba, hjemmelagd «potetchips» og avslutningsvis fruktsalt. Det var mat til minst to personer. Videre er Michel hennes sønn er svært hyggelig kar som kan kjøre deg rundt til en billig penge. I nabohuset sitter bestefar med stråhatt og tygger tobakksblader(!), de tørkede bladene som sigarene er laget av, og gynger i gyngestolen sin hele dagen. Og selv om min forståelsen av hans spansk var lik null hadde vi en svært god tone. Faktisk så god at han og Michel hadde en liten kamp om hvem som skulle bli min ektemann. Muy gracioso 😀

Cuba er godt representert på UNESCO sin verdensarv liste. Blant annet er Viñales et av stedene det er verdt å ta vare på. Omringet av røde jorder, grotter, tobakkplantasjer og de merkeligst fjellformasjoner er det ikke vanskelig å forstå. Det sies faktisk at Viñales er Fidel sitt favorittsted på Cuba.

I Viñales snor det seg en mengde stier på kryss og tvers mellom alle jordene. Disse gjør det mulig å utforske landsbygda rett utenfor bykjernen helt på egen hånd. Jeg leide sykkel og syklet i utgangspunktet uten mål og mening. Jeg ante ikke hvor jeg skulle eller hva jeg skulle se. Jeg har den (u)vanen at jeg ikke er særlig god til å lese om de stedene jeg besøker. Jeg er veldig usikker på om dette er positivt eller negativt.. På den ene siden går jeg kanskje glipp av en del ting men på den andre siden stiller jeg helt uten forventninger… 😉 Jeg velger å tolke det positivt. Jeg har nå hvert fall stort sett hatt positive opplevelser på tur. Faktisk har jeg aldri hatt en negativ opplevelse på tur! Nå må dere arrestere meg om jeg glemmer. .. mine tidligere reisefølger 😉

Uansett…. Jeg og sykkelen min. Meterhøye kaffeplanter, okser som pløyde jorda, blomstrende trær, slitne kaffeplukkere, hester i full gallopp og ekte cowboyer. Plutselig havnet jeg på en tobakk plantasje hvor jeg kunne sniktitte på arbeiderne og de tørkede tobakksbladene. Mens busslaster med turister fikk guidet tur rundt snek jeg mellom hushjørnene 😉 Viñales sine stier er uransakelige.

Hesteridning er en annen aktivitet som er svært populært blant turistene her. Såpass hadde jeg fått med meg før jeg kom, og som gammel heste-jente måtte jeg utforske dette. Selv om disse områdene var fullpakket av turister var dette også en opplevelse til minnebøkene. Å besøke gårder og tobakkplantasjer var faktisk morsommere enn jeg hadde tenkt meg. Jeg lærte mangt om frukter og grønnsaker. Noe jeg vil komme tilbake til i et eget innlegg.

Videre besøkte vi en grotte hvor man definitivt ikke bør ha et snev av klaustrofobi. Ved inngangen spøkte guiden om at amerikanere ville nok ikke komme seg gjennom denne grotten… Men jommen tror jeg ikke det var et fnugg av sannhet i det. Det var så trangt at jeg flere ganger måtte ta av meg sekken for å komme meg gjennom de smale passasjene. Tror det er en del cubanere også som hadde slitt der for å si det sånn!

Etter et par dager med masse aktivitet passer det kanskje å roe ned og la timene fly i bykjernen av Viñales. Gjør som cubanerne – kjøp deg ei flaske rom, be om et plastglass (isbiter om du er heldig) og sett deg på et fortau. Det er mangt å følge med på i denne byen som har 10.000 innbyggere, men hvor turistene må være med på å doble det tallet. Alt fra okser og høner til japanesere og canadiere flakser rundt i denne byen. People-watching er hvert fall min nye hobby etter at jeg flyttet til Cuba. Første tegn til å bli cubaner kanskje 😉

Cubakone travels

Vi er et norsk-cubansk par som driver gjestehuset Casa de Norge i Trinidad på Cuba. Herfra hjelper vi deg å organisere din drømmetur til Cuba. Ta kontakt for et skreddersydd tilbud.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.