Jeg driver et gjestehus på Cuba, noe som er fantastisk gøy. Tidligere har jeg reist mye, og jeg elsker å bli kjent med nye folk. Nettopp derfor er det så moro å drive dette gjestehuset. Nå trenger jeg ikke å dra ut i verden lenger. Nå får jeg hele verden inn i stua mi.

Noe av det jeg liker ved å møte mennesker, er å høre deres historie. For alle har en historie. I dag vil jeg fortelle om Taymara. Vår gode hjelper i Casa de Norge.

Fløyt over av rot

Å drive et gjestehus kan være utfordrende for et distre rotehue. Casa de de Norge fløt nesten over av rot, oppvask og støv. Riktignok bare når vi ikke hadde gjester. Men cubanere kommer ofte på uanmeldte besøk. Så en kveld jeg var alene og hadde latt rotet flyte, banket det på døra. Der sto vår venninne Ada, hennes forlovede og barnebarn Michael.

Lettere forfjamset måtte jeg jo invitere dem inn og finne frem romflaska, som seg hør og bør på Cuba. Jeg unnskyldte alt rotet, og skylte på at det var mye jobb med et bed & breakfast.

Gjestehus på cuba

Ada driver også et gjestehus, så hun hadde full forståelse. Hun foreslo at vi burde ha noen til å hjelpe oss i huset. Det burde vi nok, men jeg liker å gjøre ting på min måte og var skeptisk. Men jeg sa hun måtte si ifra hvis hun kom over noen som trengte jobb, og slik gikk det troll i ord. For det gjorde hun så klart. Alle kjenner noen som kjenner noen på Cuba. Og vips kom Taymara inn i våre liv.

På jakt etter et bedre liv

Taymara er egentlig fra Cardénas. En by i nærheten av Varadero på nordkysten av Cuba. Hun har fire barn. En sønn på 13 år og tre voksne døtre. Hun har også et barnebarn, og et annet i vente. Hele hennes familie bor i Cardénas sammen med hennes mamma.

Taymara har tidligere jobbet på hotell i Varadero, men sluttet i jobben siden lønnen var veldig dårlig. Hun møtte sin nåværende mann, og flyttet til Trinidad i håp om å skaffe seg et bedre liv. Som så mange andre.

En reiseblogg

Mange flytter til Trinidad på grunn av turismen. Her er mange muligheter for å få jobb. Utfordringen er å finne et sted å bo.

Illegale innflyttere

Mange innflyttere bygger seg provisoriske hytter på grunn av de høye leieprisene. Dette skjer i åsen bak oss, og er et av områdene vi har delt ut en del hjelp. Her kjøper folk en jordflekk og bygger små hytter av et treverk fra en spesiell palme. Etter noen år gir staten dem en bot på 1000 pesos – tilsvarende 40 dollar. Da kan de bo der, og senere legalisere boligen i eget navn. I en av disse hyttene bor Taymara. Og vi var på besøk hos henne for noen uker siden.

Her bor også familien jeg skrev om i dette innlegget.

Hjemme hos Taymara

Fra huset til Taymara har man fantastisk utsikt til det karibiske hav. Huset hennes er, som sagt, laget av treverket fra en særskilt palmetype. Samme palme som man lager sigaresker av, faktisk. Når sigarfabrikkene er ferdig med palmen, selger de den. De burde gitt den bort gratis, men man får ingenting gratis på Cuba.

Deres tidligere hjem. Kan det kalles et hjem?

Inne i hytta finner vi en benk som blir brukt som seng. Madrass er ikke et egnet ord, men i mangel av passende ord er det det jeg må bruke. Det er noen tekstiler som er festet sammen til en slags madrass.

Taymara sitt hus

«Kjøkkenet» er ute. Det er en metallkasse med kull til å lage mat.  Kyllingene løper rundt husveggene, og hanen sparker i jorda. Det har nettopp vært en rotte på tokt, som har spist flere av kyllingene. Tidligere hadde de en gris, men den måtte de selge for å få råd til å kjøpe takstein til huset.

Taymara i gang med å lage kaffe til besøket

På kveldene ser de på filmer på en eldgammel TV i svart-hvitt. Filmene blir lastet ned på en minnepinne. På Cuba finnes ikke Netflix eller HBO. Folk med tilgang til internett laster ned filmer og selger filmene videre. Det er en god inntektskilde for mange.

Laken på laken

På kveldene ser de på filmer på en eldgammel svart-hvitt TV. Filmene blir lastet ned på en minnepinne. På Cuba finnes ikke Netflix eller HBO. Folk med tilgang til internett laster ned filmer, og selger filmene videre. Det er en god inntektskilde for mange.

Kveldene kan bli kalde på Cuba. Jeg så ingen tepper i hytta, og spurte Taymara hva de brukte som tepper. «Vi har ikke tepper. Vi bruker laken på laken på laken», svarte hun mens hun smilte bredt. Taymara smiler alltid. Det skal jeg begynne med også.

Blid som en sol

I dag bor Taymara under veldig andre forhold. Les mer om det her. 

Har du møtt noen på reise som har satt spor i hjertet ditt? Fortell!

3 kommentarer

  1. Ei flott dame. Vi har mye å lære av henne og være lykkelig for de små ting i livet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *