Taymara serverer frokost og tilbyr kurs i medisinske planter
Cubakonas Blogg,  Menneske-møter

Taymara Driver et gjestehus

Jeg driver et gjestehus på Cuba. Det er fantastisk gøy. Tidligere har jeg reist mye, og jeg elsker å bli kjent med nye folk. Og nettopp derfor er det så gøy å drive dette gjestehuset. Nå får jeg hele verden inn i stua mi💓

Det jeg liker så godt med å møte mennesker er å høre deres historie. Alle har en historie. Som Christine Koht sier:

Alle fortjener applaus.

Derfor vil jeg fortelle historien til noen av de jeg møter. Tidligere har jeg fortalt om Ana, min svigermor.

Svigermor

I dag vil jeg fortelle om Taymara. Vår gode hjelper i Casa de Norge.

Fløyt over av rot

Jeg driver et gjestehus. Det er ikke bare bare for et distre rotehue. Casa de de Norge fløyt nesten over av rot, oppvask og støv. Riktignok bare når vi ikke hadde gjester. Men cubanere kommer ofte på uanmeldt besøk. Så en kveld jeg var alene og hadde latt rotet flyte, banket det på døra og der sto vår venninne Ada, hennes forlovede og barnebarn Michael.

Lettere forfjamset måtte jeg jo invitere dem inn og finne frem rom-flaska. Jeg unnskyldte alt rotet, og skylte på at det var mye jobb med et bed&breakfast. Selv om det egentlig er meg som er et rotehue. Har alltid vært, og vil alltid være…

Gjestehus på cuba

Men Ada forsto godt siden hun også driver et gjestehus. Hun spurte om vi ikke hadde noen som kunne hjelpe oss i huset. Men det hadde vi ikke. Jeg sa at vi ønsket dette, så om hun kjente noen måtte hun si ifra. Og slik gikk det troll i ord. For det gjorde hun så klart. Alle kjenner noen som kjenner noen på Cuba 😉

Og vips kom Taymara inn i våre liv!

En reiseblogg

På jakt etter et bedre liv

Taymara er egentlig fra Cardenas. En by i nærheten av Varadero på nordkysten av Cuba. Hun har fire barn. En sønn på 13 år og tre voksne døtre. Hun har også et barnebarn og et i vente. Hele hennes familie bor i Cardenas sammen med hennes mamma.

Blid som en sol

Taymara har tidligere jobbet på hotell i Varadero, men da lønnen var så dårlig sluttet hun der. Hun møtte sin nåværende mann og flyttet til Trinidad i håp om å skaffe seg et bedre liv. Som så mange andre.

Trinidad har mange innflyttere på grunn av turismen. Her er mange muligheter for å få jobb. Men det er svært vanskelig å finne seg bolig her. Det er veldig dyrt, og ofte er husene i svært dårlig stand.

Illegale innflyttere

I åsen bak vårt hus er et område hvor mange av disse innflytterne bor. Her kjøper de en jordflekk, og setter opp små provisoriske hytter av en spesiell type palme.

Hjelpeprosjekt på Cuba.

Etter noen år gir staten de en bot på 1000 pesos – tilsvarende 40 dollar. Så kan de bo der og senere legalisere boligen i deres navn. I en av disse hyttene bor Taymara.

Her bor også familien jeg skrev om i dette innlegget. 

Taymara sitt hus

Taymara sitt nabolag

Taymara sitt nabolag er egentlig et vannvittig fint område med nydelig utsikt til det karibiske hav og frodig natur. Standarden på husene er begredelig, men det gir et ekte innblikk i hvordan folk faktisk lever.

 

Deres tidligere hjem. Kan det kalles et hjem?

Hytta er bygd av den samme palmen som man pakker sigarer i. Når sigarfabrikkene er ferdig med denne palmen selger de den. Den burde gis bort gratis, men på Cuba får man ingenting gratis.

Inne i hytta finner man to benker som brukes som seng. «Madrass» er ikke et egnet ord, men i mangel av et dekkende ord er det det jeg må bruke. Det er et slags porøst materiale som de samler og fester sammen til en slags madrass.

Kjøkkenet består av kull og murstein

«Kjøkkenet» er svært enkelt utstyrt. En metallkasse med kull til å lage mat og kaffe, og et par kjeler.

Ute løper kyllingene rundt husveggene, og hanen sparker i jorda. Det har nettopp vært en rotte på tokt, som har spist flere av kyllingene.

Taymara i gang med å lage kaffe til besøket

Tidligere hadde de en gris, men den måtte de selge for å få råd til å kjøpe takstein til taket.

På kveldene ser de på filmer på en eldgammel «TV» i svart-hvitt som er like stor som et A4 ark. Filmene blir lastet ned på minnepinner. Det er en egen jobb på Cuba. Ingen Netflix eller HBO. Å, som jeg gjerne skulle gitt henne en av alle TVene eller PCene folk gir bort på finn.

Typisk cubaner

Ikke langt unna finner man en skog med mangotrær! Der kan man plukke de nydeligste mangoer rett fra treet. Som epleslang i Norge.

Taymara har lovet meg at mannen hennes skal ta meg med neste mangosesong. Selv er hun ikke glad i å gå, og orker ikke gå helt dit. Med andre ord; en typisk cubaner 😉

Taymara er alltid blid som en sol

I den kalde perioden spurte jeg om de hadde tepper. «Nei, vi bruker laken på laken på laken», svarte hun mens hun smilte bredt. Taymara smiler alltid.

Det skal jeg begynne med også.

I dag bor Taymara under veldig andre forhold. Les mer om det her. 

 

Har du møtt noen på reise som har satt spor i hjertet ditt? Fortell!

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

English English Norwegian Norwegian
X