• Norge
    Menneske-møter

    Et intervju med en cubaner Som heter Norge

    Et intervju med en cubaner ved navn Norge.

    • Er det sant at du heter Norge? Er dette et vanlig navn på Cuba?

    Ja det stemmer! Norge er ikke et veldig vanlig navn. Men heller ikke veldig uvanlig. Min sønn heter også Norge. Norge Livan.

    • Hvorfor besøkte du Norge?

    Jeg besøkte Norge for å besøke kona mi og for å bli kjent med hennes kultur. Jeg har besøkt Europa tre ganger. Tre måneder hver gang.

    Cubaneren og kona

    • Hva er det beste med Norge?

    Det jeg liker best med Norge er at det er et veldig bra organisert land. Det er lite korrupsjon og man får informasjon om alt. Og det er rent. Det er veldig bra at dere tar så godt vare på naturen.

    • Hva liker du ikke ved Norge?

    Jeg liker ikke at butikkene er stengt på søndager.

    • Hva husker du best fra Norge?

    Jeg vil alltid huske Norge som et veldig godt utviklet land og alle de vakre stedene vi besøkte.

    et intervju med en cubaner

    • Hva savner du mest fra Norge?

    Å være sammen med kona mi og vennene våre. Å alltid ha tilgang på Internett. Den varierte maten og alle fruktene som man ikke har tilgang til på Cuba. Epler for eksempel.

    • Hva savner du mest fra Cuba?

    Det jeg savnet mest fra Cuba var det musikalske miljøet. Og strendene så klart.

    Ferie på Cuba

    • Hva ville du forandret ved Norge?

    Hvis jeg kunne forandre noe i Norge ville jeg senke prisene på offentlig transport.

    • Hva ville du forandret ved Cuba?

    Hvis jeg kunne forandret noe ved Cuba ville lista vært veldig lang. Den største forskjellen mellom Norge og Cuba er at Norge er et land hvor nesten alt fungerer bra. På Cuba fungerer alt dårlig.

    • Hva liker du minst ved Cuba?

    Møkkete gater, at man ikke tar vare på naturen, dyrene og menneskene som bor der. Mange steder har dårlig service og dårlig offentlig transport.

    Gatelangs på jakt etter de som trenger det mest

    • Og det beste med Cuba?

    Musikken, dansen, strendene og naturen. Og venner og familie så klart.

    vennskap

    Les mer fra vår hverdag på Cuba her.

    Det var et intervju med en cubaner som har besøkt Norge og hans tanker.

    Lurer du på hva mer han tenker om Norge? Luft tankene i kommentarfeltet 😀

  • Inca for president
    Cubakonas Blogg,  Menneske-møter

    Inca

    Jeg har tidligere delt en rekke historier om mennesker vi treffer her på Cuba. Mennesker med en spesiell historie. Mennesker som har funnet veien inn i hjertene våre, og satt sine spor. Dette er en av grunnene til at jeg elsker å drive gjesthuset vårt. Å få hele verden inn i stua si er en fantastisk følelse. 

    Jeg har fortalt om min svigermor Ana og Taymara, som jobber for oss. Nå har en ny person lagt igjen et spor. Inca. 

    Inca - vår første deltager i  frivillig arbeid

    Inca

    Inka kontaktet meg på en Facebook-gruppe angående Cuba. Han var på jakt etter frivillig arbeid. Som dere vet driver vi ulike hjelpeprosjekter. 

    Noen uker senere sto en to meter høy, lyslugget gutt fra Belgia på døra. 18 år, snakket engelsk og spansk med aksant og superklar for å jobbe!

    Husprosjektet

    Dagen etter dro vi til husprosjektet  som vi holdt på med for øyeblikket. Det er 10 minutters gange fra gjestehuset vårt, Casa de Norge. På toppen av en en liten ås, med nydelig utsikt til det karibiske hav ligger et område med mange dårlige små hytter. Vi gikk på kronglete stier, under palmer og banantrær. Dette er området hvor innflyttere til Trinidad lager sine provisoriske hjem. Hjem av palmer og skrot.

    fattigdom på Cuba

    Arbeidet

    Det er ikke enkelt å planlegge ting på Cuba. Det er ofte mangel på varer, og slik var det også den første tiden Inca var her. Penger var samlet inn, men det var ikke sement eller leca-blokker å oppdrive. Etter noen dager dukket både blokker og sement opp på det svarte markedet. Eier av huset, Julio, hadde fri pga juleferie. Det passet ypperlig.

    Jobb på Cuba. Bo gratis.

    Sjelden har jeg møtt noen ta mer initiativ enn Inka. Fra morgen til kveld jobbet han sammen med Julio. De satt opp alle vegger og vinduer. Nå gikk det virkelig fremover med husbyggingen.

    Mer cubansk enn cubanerne selv

    En annen morsom ting med Inca var hvor godt han kjente til Cuba og systemene her. Han hadde bare vært på Cuba en liten uke når han kom hit. Men han kjente likevel til så mange sider av det cubanske samfunnet. Han hadde lest Cuba konga, som jeg har anbefalt tidligere. Et must for en som vil komme under huden på Cuba. Men likevel! Han lærte så raskt hvordan ting fungerte.

    Vær en raus person

    Det var mange av de lokale som kommenterte dette. Og dette er noe cubanere synes er veldig gøy. Når en  turist eller yuma kjenner systemene på Cuba øker du kraftig i ‘rang’. Du får en helt annen respekt.

    En kveld vi spiste middag i Casa de Norge kom vi i snakk om det cubanske pengesystemet. Det er et komplisert system. Men Inca visste.

    Han forklarte og viste frem cubanske peso til de andre turistene. Norge, min mann, som egentlig var den som skulle forklare, hadde ikke cubanske peso på seg. Han hadde bare cuc – turistvalutaen. Da ble det mye latter.

    Yumaen er mer cubaner enn cubaneren! 😂

    Reiste i lastebil

    Etter to herlige uker her i Casa de Norge måtte Inca dra videre. Han skulle til Camaguay i øst Cuba, før Mexico sto for tur. Men om han tok Viazul som den vanlige turist til Camaguey? Nei, nei. Han ville reise som de lokale.

    Det betyr å ta en gammel skranglekasse av en bil til Sancti Spiritus. En time fra Trinidad. Der må man vente i veikanten, på en lastebil som frakter en videre. Er du heldig finner du en som kan ta deg hele veien. Men antagelig må du bytte lastebil flere ganger. 

    lokal buss

    Det viktigste for Inca var ikke hvor lang tid det tok, eller hvor mye det kostet. Det viktigste var å reise som en cubaner. Vi var vel alle ganske bekymret når han dro. Jeg tror ikke mange hadde troen på at han faktisk skulle klare det. Han får ihvertfall ikke riktig pris, sa flere. Men Inca klarte det han. Klokken to ringte han Norge, og kunne fortelle at han var trygt fremme på sitt casa i Camaguey 😉

    En helt spesiell person

    Men det som gjorde Inca så spesiell var ikke hans arbeidsmoral. Eller hans genuine interesse for det cubanske samfunn. Det som gjorde han så spesiell var hvordan han alltid var så genuint interessert i hvert enkelt menneske han møtte på sin vei.  Alltid interessert. Alltid nysgjerrig. I tillegg var han så tilstede i seg selv. Han var så ekte. Han var bare atten år, men hadde en gammel sjel. Det er jeg sikker på.  I tillegg  var han omsorgsfull.  Når jeg var syk tilbød han seg å lage mat. Når jeg skulle dusje bærte han vannbøttene mine. Han fikk til og med svigermor til å danse på nyttårsaften. Det har jeg aldri sett før.

    Alle kommenterte denne høye gutten som plutselig vandret gatelangs i utkanten av Trinidad. Han var var bare…. Så Inca! 

    Hvordan blir vi slik vi blir

    Hvordan har Inca blitt Inca. Det skulle jeg likt å vite. For han er det nærmeste et perfekt menneske jeg kan tenke meg. Og det beste av alt! Det som gjorde han til dette perfekte mennesket var ting som vi alle kan gjøre. Men som vi kanskje glemmer, dropper, eller ikke gidder å gjøre i en hektisk hverdag.

    Å være åpen. Å være raus. Å være tilstede. 

    Jeg sier som Norge;

    Inca for president!

     

    Har du møtt noen ekstraordinære mennesker? Del dine historier om mennesker!

  • Taymara serverer frokost og tilbyr kurs i medisinske planter
    Cubakonas Blogg,  Menneske-møter

    Taymara Driver et gjestehus

    Jeg driver et gjestehus på Cuba. Det er fantastisk gøy. Tidligere har jeg reist mye, og jeg elsker å bli kjent med nye folk. Og nettopp derfor er det så gøy å drive dette gjestehuset. Nå får jeg hele verden inn i stua mi💓

    Det jeg liker så godt med å møte mennesker er å høre deres historie. Alle har en historie. Som Christine Koht sier:

    Alle fortjener applaus.

    Derfor vil jeg fortelle historien til noen av de jeg møter. Tidligere har jeg fortalt om Ana, min svigermor.

    Svigermor

    I dag vil jeg fortelle om Taymara. Vår gode hjelper i Casa de Norge.

    Fløyt over av rot

    Jeg driver et gjestehus. Det er ikke bare bare for et distre rotehue. Casa de de Norge fløyt nesten over av rot, oppvask og støv. Riktignok bare når vi ikke hadde gjester. Men cubanere kommer ofte på uanmeldt besøk. Så en kveld jeg var alene og hadde latt rotet flyte, banket det på døra og der sto vår venninne Ada, hennes forlovede og barnebarn Michael.

    Lettere forfjamset måtte jeg jo invitere dem inn og finne frem rom-flaska. Jeg unnskyldte alt rotet, og skylte på at det var mye jobb med et bed&breakfast. Selv om det egentlig er meg som er et rotehue. Har alltid vært, og vil alltid være…

    Gjestehus på cuba

    Men Ada forsto godt siden hun også driver et gjestehus. Hun spurte om vi ikke hadde noen som kunne hjelpe oss i huset. Men det hadde vi ikke. Jeg sa at vi ønsket dette, så om hun kjente noen måtte hun si ifra. Og slik gikk det troll i ord. For det gjorde hun så klart. Alle kjenner noen som kjenner noen på Cuba 😉

    Og vips kom Taymara inn i våre liv!

    En reiseblogg

    På jakt etter et bedre liv

    Taymara er egentlig fra Cardenas. En by i nærheten av Varadero på nordkysten av Cuba. Hun har fire barn. En sønn på 13 år og tre voksne døtre. Hun har også et barnebarn og et i vente. Hele hennes familie bor i Cardenas sammen med hennes mamma.

    Blid som en sol

    Taymara har tidligere jobbet på hotell i Varadero, men da lønnen var så dårlig sluttet hun der. Hun møtte sin nåværende mann og flyttet til Trinidad i håp om å skaffe seg et bedre liv. Som så mange andre.

    Trinidad har mange innflyttere på grunn av turismen. Her er mange muligheter for å få jobb. Men det er svært vanskelig å finne seg bolig her. Det er veldig dyrt, og ofte er husene i svært dårlig stand.

    Illegale innflyttere

    I åsen bak vårt hus er et område hvor mange av disse innflytterne bor. Her kjøper de en jordflekk, og setter opp små provisoriske hytter av en spesiell type palme.

    Hjelpeprosjekt på Cuba.

    Etter noen år gir staten de en bot på 1000 pesos – tilsvarende 40 dollar. Så kan de bo der og senere legalisere boligen i deres navn. I en av disse hyttene bor Taymara.

    Her bor også familien jeg skrev om i dette innlegget. 

    Taymara sitt hus

    Taymara sitt nabolag

    Taymara sitt nabolag er egentlig et vannvittig fint område med nydelig utsikt til det karibiske hav og frodig natur. Standarden på husene er begredelig, men det gir et ekte innblikk i hvordan folk faktisk lever.

     

    Deres tidligere hjem. Kan det kalles et hjem?

    Hytta er bygd av den samme palmen som man pakker sigarer i. Når sigarfabrikkene er ferdig med denne palmen selger de den. Den burde gis bort gratis, men på Cuba får man ingenting gratis.

    Inne i hytta finner man to benker som brukes som seng. «Madrass» er ikke et egnet ord, men i mangel av et dekkende ord er det det jeg må bruke. Det er et slags porøst materiale som de samler og fester sammen til en slags madrass.

    Kjøkkenet består av kull og murstein

    «Kjøkkenet» er svært enkelt utstyrt. En metallkasse med kull til å lage mat og kaffe, og et par kjeler.

    Ute løper kyllingene rundt husveggene, og hanen sparker i jorda. Det har nettopp vært en rotte på tokt, som har spist flere av kyllingene.

    Taymara i gang med å lage kaffe til besøket

    Tidligere hadde de en gris, men den måtte de selge for å få råd til å kjøpe takstein til taket.

    På kveldene ser de på filmer på en eldgammel «TV» i svart-hvitt som er like stor som et A4 ark. Filmene blir lastet ned på minnepinner. Det er en egen jobb på Cuba. Ingen Netflix eller HBO. Å, som jeg gjerne skulle gitt henne en av alle TVene eller PCene folk gir bort på finn.

    Typisk cubaner

    Ikke langt unna finner man en skog med mangotrær! Der kan man plukke de nydeligste mangoer rett fra treet. Som epleslang i Norge.

    Taymara har lovet meg at mannen hennes skal ta meg med neste mangosesong. Selv er hun ikke glad i å gå, og orker ikke gå helt dit. Med andre ord; en typisk cubaner 😉

    Taymara er alltid blid som en sol

    I den kalde perioden spurte jeg om de hadde tepper. «Nei, vi bruker laken på laken på laken», svarte hun mens hun smilte bredt. Taymara smiler alltid.

    Det skal jeg begynne med også.

    I dag bor Taymara under veldig andre forhold. Les mer om det her. 

     

    Har du møtt noen på reise som har satt spor i hjertet ditt? Fortell!

English English Norwegian Norwegian
X