• Cubanere smiler
    Å reise på Cuba,  Cubakonas Blogg,  Hjelpeprosjekt

    For en reise! For et land!

    Gaver til cubanere? Dette spørsmålet får vi veldig ofte. Og det er et godt spørsmål. På Cuba finner man de fattigste av de fattige, og de rikeste av de rike. Og på landsbygda er fattigdommen ekstra stor. Derfor tok vi turen dit.

    Gaver til cubanere

    Den cubanske landsbygda

    Langt ut på den cubanske landsbygda har min svigermor noen fjerne slektninger. Hun har lenge ønsket å besøke disse. Nå fikk hun endelig muligheten ettersom vi hadde leid bil og skulle kjøre østover på Cuba. Og som alltid på Cuba. Ingen visste at vi skulle komme på besøk 😉 (Disse hadde heller ikke telefon, så det hadde uansett vært umulig å varsle de på forhånd)

    Planen var at vi skulle dele ut gaver til cubanere som virkelig trenger det. Våre gjester i casa de Norge legger stadig igjen ting og tang som de ønsker at vi skal dele ut til de som trenger det mest.

    Flere tips angående gaver til cubanere.

    Gresskarene

    Første stopp var Las Calabazas. Direkte oversatt – Gresskarene 😂

    Hørt om stedet? Antagelig ikke. Det er en liten by mellom Las Tunas og Holguin øst på Cuba. Her hadde ikke mange turister vært før oss. Det tør jeg påstå.

    Autentiske Cuba

    Men vi skulle ikke til Calabazas by. Vi skulle til en landsby litt på utsiden. Jeg og Siri, som kjørte, ble svært skeptiske når svingermor sa vi skulle ta av på en vei hvor det var tydelig at ingen bil hadde kjørt før oss…

    Veien besto av grus og stein. Okser, hester og traktorer hadde nok med å holde seg på denne veien.

    Men vi fant en trygg inngang og kjørte i snilefart. Vi skulle ikke så langt heldigvis.

    Etter en humpete sving kom vi til noen hus tett i tett. Omringet av advocadotrær og bananplanter. En hest sto i skyggen og slappet av, okser drakk vann og høner fløy rundt bena våre.

    Landsbygda på Cuba. Besøk den med oss

    Gjensynsglede

    Svigermor hoppet ut av bilen og gikk mot det første huset med faste skritt. Vi hørte et hyl, og ut kom en dame med tørkle på hodet og hullete klær.

    Familie på Cuba er viktig

    Gjensynsgleden var til å ta og føle på. Det ble kyss og klem og skravling. Mange  mange år hadde gått uten at disse damene hadde sett hverandre.

    Kaffen ble satt til kok, rommen ble satt på bordet og dominobrettet ble satt i skyggen.

    Domino på Cuba er stort

    Familie er viktig for cubanereJordbruk fra 1800 tallet

    Nær og fjern familie tok turen til hovedhuset. Og vi ble vist rundt i alle nabohusene. Far sjøl kom fra jordene på maiestetisk vis.

    gårdsdrift på Cuba. En annen tidsalder

    Her bodde folk tett i tett. Alle jobbet med jordbruk og nå var det maisproduksjon som sto i fokus. Her var jordbruket som tatt ut fra en film fra 1800 tallet.

    Cubansk landsbygd.Tilbake 200 år

    Okser sto for arbeidet og hester var transportmiddelet. Mer forskjellig fra Norge blir det ikke.

    Les mer om forskjeller mellom Norge og Cuba her. 

    Det var en liten skole i nabolaget som tilbød undervisning opp til 4 klasse. Vi  delte ut farger og ark til denne skolen. Etter 4 klasse måtte man reise til Las calabazas by, som lå 3 km unna. 3 km med hest og kjerre. Vi delte ut regn-keper som ville komme godt til nytte i regnvær.

    Gaver til cubanerene

    Etter å ha hilst på hele nabolaget var det tid for utdeling av gaver. Og Gud som jeg svetta. Det var minst 45 varmegrader på det rommet.

    Hva bør man ha med som gave til cubanere

    Det ble både latter, glede og gråt. Briller var det som skapte størst oppstandelse. De hadde ventet leeeenge på at landsbyen skulle få tilsendt briller.

    Gaver til cubanere

     

    Det å se en mann hoppe opp og ned fordi han endelig kan se igjen unner jeg alle å oppleve ❤️

    Ubrukte briller som støver ned i en skuff i Norge kan skape så mye glede. Har du et gammelt brillepar liggende? Send det til oss ❤️

    Briller til Cuba er fine gaver

    Barna fikk klær, sko og leker. BHer førte til mange smil og beundrende blikk.

    BHer til Cuba

    Vi fikk også delt ut paracet, plaster og desinfeksjonsmiddel som kommer veldig godt med på bygda.

    Hjelp til Cuba. Der trengs alt
    No words ❤️ 

    Kalkun til middag

    Mens vi delte ut gaver sto husmoren over grytene. Gjester skal ikke gå sultne på Cuba. Det slaktes heller ett dyr enn at gjester ikke skal få mat. Som sagt så gjort. Det ble en mindre kalkun på gården den dagen…

    Cubas landsbygd. reis med oss

    Disse folkene lagde mat på et kjøkken jeg kun har sett på museum. Et slags bord med ved på toppen sørget for flammer. Gulvet var av jord, og bikkjer og høner gikk rundt bena våre.

    Først «brente» man bort alle småfjærene på kalkunen. Deretter ble kalkunen renset og kokt i en stor gryte. Og så var middagen klar.

    Så satt vi der da. Under advocado-treet in the middle of no where, og spiste hjemmeslaktet kalkun. Mens kalkunens brødrene og søstrene svinset rundt oss. En fantastisk opplevelse. Og en snål opplevelse for nordmenn som er vant til å se kjøttet innpakket i plast i kjøttdisken.

    Middag under avocado treet. Cubansk mat har et urettferdig dårlig rykte

    Farvel

    Etter middag var det på tide å ta farvel. Vi hadde en lang reise foran oss. Vi skulle videre til Holguin og deretter Bayamo.

    Cubanere er kjent for deres gjestfrihet

    Etter mange lange klemmer og ønsker om at vi skulle komme igjen snarest mulig, kom vi oss på veien. Med hodet fult av tanker og hjertet fullt av følelser.

    En landsby som hadde så lite. Og ga så mye.

    Vi kommer igjen! Garantert 💫

    Lurer du på noe angående Cuba? Om det gjelder gaver til cubanere, eller generelt det å reise på Cuba? Spør i kommentarfeltet eller ta kontakt med oss privat 😃

    Les mer om Cuba her. 

     

  • Nytt hus med hjelp fra Norge
    Cubakonas Blogg,  Hjelpeprosjekt

    Jeg er stolt!

    I dag er jeg stolt! Så stolt! Endelig er huset til Taymara i boks. Hjelpearbeid på Cuba er ikke bare enkelt. Men endelig kan vi si at vi er i mål. Første gang jeg besøkte henne fikk jeg sjokk over de forholdene hun bodde under. Hun hadde aldri fortalt om hjemmet sitt.

     

    Deres tidligere hjem. Kan det kalles et hjem?

    Hun bodde i en hytte bygget av palmeblader. Gulvet var av jord. Ingen vinduer. Et tak av gammel murstein. Når det regnet måtte alt henges opp for da ble hele hytta en elv. Toalettet var en utedo bygget av det de kunne finne.

    work and travel

    Utedo på Cuba
    Toalettet

    Så vi begynte å samle inn penger for å kunne hjelpe henne å bygge et ordentlig  hus. Et ordentlig hus i sement og murstein.

    Les mer om det her.

    Vi samlet inn 8000 norske kroner! Vårt største hjelpearbeid på Cuba til nå. Og på mandag flyttet de inn i det nye huset!!  Det er helt fantastisk.

    Huset reiser seg

    Det nye huset reiste seg etter noen måneder. Ting tar tid på Cuba. Det finnes ingen Byggmax å stikke innom for å kjøpe sement. Man må forhøre seg og lete. Og lete litt mer. 

    Nytt hus, nytt liv

    På besøk i et nytt hjem

    Stue/soverom i det nye huset har fått dyner og puter fra Norge. Mamma og pappa hadde kofferten full når de kom på besøk. Dynene kan brukes som madrass, og hvis det er kaldt kan de brukes som nettopp dyne.

    Oppholdsrom og soverom

    Julio, mannen til Taymara er murer av yrke. Derfor har han gjort det meste selv. Flaks! Det meste av verktøy og hjelpemidler er hjemmelagd. Cubanere er utrolig kreative.

    Byggeprosessen

    Det meste av verktøy er hjemmelagd. Sånn er Cuba

    In the making. Et hus tar form

    En ny hverdag

    Det har blitt en ny hverdag for Taymara og Julio. Før var det vanskelig å ha barnebarn og barn på besøk. Nå er det rom til alle.

    Besøk av barnenbarn er mulig med nytt hus

     

    En liten representant for en helgen. For hell og lykke

    En origa for hell og lykke. Det er et viktig element i cubanske hjem.

    Les mer om Yoruba religionen på Cuba her. 

    Mangler kjøkken

    Det mangler fortsatt kjøkken, men oppholdsrom og bad er på plass. Ikke flere våte netter med gjørme oppetter sengene, astmaanfall på grunn av støv og frykt for at hele huset skal falle i hodet på de mens de sover. 

    Fremtidig kjøkken

    Fremtidig kjøkken. Om noen ønsker å bidra mer er det bare å ta kontakt.

    Vipps: 99523818 Merk: Taymara

    Work and travel

    I forbindelse med dette prosjektet har vi hatt turister boende hos oss som har vært med på å bygge huset. Slik ble work and travel opplegget til Cubakone travels til.

    Katharina in action

    Les mer om det her.

    Dette huset hadde fortsatt ikke hatt tak hadde det ikke vært for dere Inca og Katarina.

    Vi er så glad for dere <3

    Frivillig arbeid på Cuba

    Inca fra Holland fikk bruk for høyden sin.

     

    Nytt hus med hjelp fra Norge

    Takk!!!

    Dette har vært mulig takket være dere folkens!

    Takk til Sølvi, Christel, Kristin, Tove, Inca, Katarina, Helena, Trine, Kathrine, Viel Marit, Lena, Christina, Nenne, Heidi, Rine, Silje, Tommy, Annette, Eva Monica, Mona Cathrine, Laila Synøve, Emeline, Lisbeth og mange, mange flere.

    Dere har alle vært med på å bygge en drøm.

     

  • blogg reise
    Cubakonas Blogg,  Hjelpeprosjekt

    Vi trenger din hjelp! Hjelp til Cuba

    Hjelp til Cuba.

    For et par netter siden var det skikkelig uvær her. Sprut-regn, torden og mange lynnedslag rett i nærheten. Aqua zero som cubanerne kaller det. Morgenen etter kom jeg til å spørre Taymara som vasker hos oss hvordan det gikk med «huset» deres.

    Les mer om Taymara her.

    Hjelpeprosjekt på Cuba. Vi har klart det på grunn av dere.

    Hun kunne fortelle at vannet hadde strømmet inn i huset deres. De hadde sittet i «sengene» sine mens vannet strømmet gjennom. Lynet slo ned rett utenfor. Alt av eiendeler måtte de henge opp slik at det ikke skulle bli tatt av vannet.

     

     

    Dette forteller hun på en helt hverdagslig måte. Hun forteller videre at mannen hennes nå jobber på fabrikken som lager lecablokker. Han skal be om et slags lån derfra for å kunne kjøpe lecablokker. Han håper han kan få blokkene på forskudd, og betale ned med lønnen sin.

    Vi må hjelpe! Kan du hjelpe oss å hjelpe? Hjelp til Cuba.

    Vi drar på besøk

    Samme dag drar jeg og Norge for å se på huset deres. Det er utrolig at det fortsatt står spør du meg, etter det uværet som var. Det er blitt mye skjevere enn sist vi var der. Det er laget av en spesiell type palme. Den samme palmen som man pakker sigarer i. Den er ikke særlig sterk.

    palmehus

    Det som gjør situasjonen ekstra prekær er at huset må ha et rom og bad ferdigstilt til januar. I januar skal den cubanske stat begynne å legalisere disse husene som er satt opp illegalt. Men det fordrer at huset har et rom og bad. Derfor begynner det å haste.

    Nå frir vi til dere

    Så nå frir vi til dere. For å ferdigstille et rom, slik at de slipper å våkne i et hus fullt av vann, mangler det ca 500 blokker. 1 blokk koster 8 peso cubano.

    Det vil si at det mangler 160 dollar. I tillegg trengs det mer sement og stein for å lage sålen i huset. Ca 200 dollar til sammen. Det er 1647 kr. Det er egentlig så lite i norsk målestokk.

    Taymara i gang med å lage kaffe til besøket

    Noen som ønsker å bidra til at denne fine damen får et hus å leve i? Dette er en familie som virkelig trenger det. Alle monner drar og ingen bidrag er for små.

    travel Cuba
    Drømmehuset

    Ønsker du å bidra? Vips til 99523818 eller kontonummer 98013415560

    💓Takk💓

    Det betyr så mye🙏🏽

  • Rundreiser på Cuba
    Cubakonas Blogg,  Hjelpeprosjekt

    JEG ER SINT!!!!

    Mange søker det autentiske Cuba. Noe jeg forstår veldig godt. Og det er nettopp det autentiske Cuba vi vil vise våre gjester. Men det autentiske Cuba kan også være trist. Veldig trist.

    I tillegg til å drive gjestehuset Casa de Norge og arrangere rundturer på denne fantastiske øya, driver vi diverse hjelpeprosjekter. Og i går gjorde vi research i Trinidad med tanke på det. Vi har fortsatt litt igjen av penger og klær som vi har samlet inn. Og vi vil de skal komme de til gode som trenger det mest.

    Trinidad sentrum

    Derfor ønsker vi å undersøke hvordan folk bor og lever. Jeg skulle gjerne tatt bilder, men av respekt for personene  vi besøkte har jeg ikke gjort det. Jeg håper mine beskrivelser vil gi dere et bilde likevel.

    Brosteinsgater

    Gamlebyen i Trinidad består av koloniale hus. Noen slitne. Mange flotte. Hus med takhøyde på minst tre meter og møbler fra en fordums tid. En tid hvor Trinidad var en av Cubas mest velstående byer, og sukkerbaronene levde et liv i sus og dus.

    Plaza Mayor, Trinidad

    Sentrum er fullpakket av turister. Hver dag kommer grupper med kinesere, russere og amerikanere fra Varadero som skal ta bilde av seg selv på Plaza Mayor.

    Veier med asfalt

    Men hvis du beveger deg ut av det historiske sentrum. Der brosteinsgatene slutter, og veiene blir til asfalt, finner du en annen type hus. Hus av murstein og sement. Fortsatt kan vi se noen turister. Men ingen grupper fra Varadero. Her bor Ola og Kari cubaner.

    Cuban life

    Her fant vi en dame. En dame på 80+. En dame uten tenner. Hun bodde i et hus uten vindu. Hun hadde tre barn som alle var psykisk syke. De vandret bare gatelangs i Trinidad kunne hun fortelle oss. Hun hadde føtter fulle av møkk. Hun hadde gamle hullete sko som nesten ikke satt på føttene hennes. En dame med de mest skinnende øyne og den klareste røst. Som fortalte meg at hennes mann var død. Han hadde kjempet for Castro i fjellene.

    Hun fikk prøve de skoene vi hadde med. Men de passet ikke dessverre. Heldigvis har vi spart en del av pengene vi har samlet inn. Så denne damen skal straks få nye sko.

    Asfaltveier med sprekker

    Vi sykler videre. Menn som selger brød fra sykkelen tusler forbi oss. Hester galopperer forbi med kjerrer fulle av murstein. I Trinidad er annenhvert hus et byggeprosjekt. Alle bygger på husene sine for å kunne leie ut et rom til turistene. Men mange bygger i flere år. Og mange blir aldri ferdig.

    Trinidad with-out makeup

    Bak en treplate, på en sliten veranda sitter en dame. En dame med kort svart hår. Hun sitter i rullestol. En dame på 60+. Hun har ti små hunder som gneldrer rundt seg. Hun er hundepasser. Hun har nettopp mistet sin mamma. Hennes pappa er ute og samler flasker. De har ikke annen inntekt. Hun har en bror som ikke er snill. Naboer som kommer på «besøk», og slår henne fordi de ønsker å overta huset deres. På den måten forsøker de å få hun og pappaen til å flytte. Hun gråter når vi gir henne stekeolje, smør, en kjole og en skjorte til pappaen hennes.

    Grusveier

    Ferden går videre og vi beveger oss oppover. Vekk fra veiene med sprukken asfalt. Veiene blir til grus. Ikke en turist er i sikte.

    Vi spør oss frem og møter etterhvert en dame som for fire år siden fikk en prematur datter, men som ikke fikk noe hjelp av staten fordi de bor illegalt. En dame på 40+. En dame som tar oss imot i et hus som består av to rom. En seng i hvert rom. Men ingen madrass. Hun har en 4 år gammel datter som er så nydelig at hun garantert hadde vært filmstjerne eller modell om hun hadde bodd i et annet land. De har en vifte som er minst 50 år gammel. De bor i et område hvor zika og denguefeber florerer. De hadde så lite. Men viser oss veien til de som har enda mindre.

    Vi gir en kjole til datteren i huset. Og så fort vi finner en vifte i butikkene skal vi kjøpe det og gi til denne fine lille familien. Madrass er en drøm.

    Stier

    Men vi skal videre. Vi har sekken full av babyklær. Babyklær til en nyfødt. 1-3 måneder. Grusveiene har blitt til stier. Rundt oss er det skog og provisoriske hus laget av planker. Tak av palmer. Her bor mennesker fra den østlige delen av Cuba. «El oriente» som cubanerne kaller det. De har kommet til Trinidad for å jobbe. Noen jobber som murere. Andre som renholdere. Å leie et rom i Trinidad er dyrt. 8 kr natta. Mer enn de fleste kan betale. Derfor har de «okkupert» denne jorda og bygger sine egen hjem her. Illegalt.

    jeg er sint! Vi driver hjelpeprosjekt på Cuba

    Vi ser et hus som myndighetene har revet. Fordi de er illegale får de ingen hjelp av staten. Vannkanner står utenfor husene. Vitner om hus uten innlagt vann. Utsikten til det karibiske hav er upåklagelig. Barn løper foran oss, og roper «yuma» som betyr utlending. Mange håpefull blikk møter oss. En dame møter oss på veien. «Gi til de som trenger det mest. Ikke de som spør» sier hun. Det skal vi.

    Det karibiske hav. Utsikt

    Vi blir fortalt om en 16 å gammel jente som venter sitt andre barn. Dit er vi på vei. Plutselig dukker hun opp bak oss med et stykke pizza i hånden. Hun er på vei hjem. Hjem til en av disse hyttene av planker.

    Inne i hytta venter mammaen hennes. En dame som er mor til fire, og bestemor til snart to. En dame på 50 +. Hun forsørger hele familien ved å vaske i et gjestehus. Hun har lange røde negler, og tegnede øyebryn. Hun inviterer oss inn. Ber oss om å sette oss på senga. Høyt på veggen står en liten svart hvitt TV. Ikke større enn et A4 ark og skurrer. Tidligere hadde de et «barnerom», men det raste sammen av stormen Irma for noen måneder siden. De må gå på do i et hull i bakken. Hun takker gudene når vi gir henne klær til hennes barnebarn som snart skal komme til verden.

    Fire historier. Fire damer. Fire virkeligheter. En verden.

    Ønsker du å støtte vårt bistandsprosjekt setter vi utrolig pris på det. Du kan sette inn penger på konto 9801 34 15560 merk; hjelp Cuba
    eller vippse til 99523818.

    Takk <3 

English English Norwegian Norwegian
X