Året 2020. Katastrofe-året, karantene-året, corona-året, inne-året. Det er mye man kan si om året 2020. For oss har det vært snu-på-hode-året. Alt det vi hadde sett for oss har blitt snudd på hodet. En liten oppsummering kommer her.
Året startet med helstekt gris, rom, venner, gjester og familie hjemme hos oss i Trinidad. En uforglemmelig nyttårsaften.
Dagen derpå ble tilbragt på stranda. Opplading til travle dager som vi visste var i vente.
Travle dager
Januar og februar var travle måneder. En gruppe med 10 nordmenn var på rundreise med oss i januar. Her er de på matlagingskurs med Norge i Casa de Norge.
Byvandring med Dailena ble det også tid til. Vi besøkte steder der stort sett bare cubanere ferdes. Vi lærte om skolesystemet, bodegasystemet og samfunnet generelt.
Starten på året var knall og vi hadde gjester fra hele verden. Alle må skrive på veggen før de drar 😊
Vi besøkte katte og hunde-hjemmet og hadde med kjøtt kjøpt for penger som nordmenn hadde gitt oss. De fikk også en pose med klær og toalettsaker som folk hadde gitt oss.
Vi dro på ferie til Caya Santa Maria for å feire bursdagen min. Det var helt magisk.
Vi fikk også besøk av en norsk kunstner og hennes franske mann. De var pårundreise med oss og i bytte fikk vi et fantastisk veggmalerier av Miss Sunshine. Sjekk hennes hjemmeside her. Mannen hennes er regissør og lagde en herlig reklamefilm for Cubakone.
Det var absolutt ikke bare fryd og gammen i starten av 2020. Vi fant en påkjørt hund i veikanten. Vi fikk den til veterinær og til et midlertidig hjem.
Reisebloggeren reiseperler kom på besøk og lyste opp tilværelsen. Hun skrev herlige reisebrev hjem til vinterfrosne nordmenn. Svingt seg fikk både hun og dattera😉
Les mer om hennes opplevelse av Cuba her.
Det var mye promotering denne vinteren. Alt lå til rette for et supert år.
Utenfor allfarvei
Vi skulle hjem til Norge i starten mars, og på veien ville vi utforske nye steder som vi kunne introdusere for nordmenn som vil oppleve det ekte Cuba.
Første stopp var en hundegård utenfor Sancti Spiritus som jeg lenge hadde hatt lyst til å besøke. Endelig fikk vi muligheten.
Her havnet hunden som vi fant i veikanten i Trinidad. Eieren, Yoanna, tar til seg skadde hunder og gir de behandling, mat og et hjem. Hun forsøker å adoptere bort de hun kan, men det er vanskelig. Per dags dato er det over 80 hunder der. Hun er dyrlege og driver gården sammen med sin kjæreste. Et helt unikt sted. Jeg gledet meg til å kunne introdusere dette for nordmenn som ville utenfor allfarvei.
Et annet sted utenfor allfarvei er Pinar del rio. Der bodde vi på en liten gård in the middle of nowhere. Enkel standard, men så eksotisk. Perfekt å legge inn i våre rundturer. Det ekte Cuba.
Etter et par netter reiste vi videre. Turen gikk til Vinales hvor vi skulle finne Cubas beste Piña colada! Flere av våre gjester hadde fortalt om et sted som hadde helt fantastiske Piña coladas. Til og med bedre enn Norge sine! Og det er det ikke mange som sier! Så denne måtte vi finne. Problemet var bare at vi hadde ikke noe gatenavn, ikke noe navn på sted eller person. Vi hadde kun beskrivelse av stedet og et bilde..
I to dager lette vi. Lokalbefolkningen hjalp oss på vår vei. De som hadde fortalt om dette stedet hadde ridd dit. Men vi kjørte. Veien var definitivt ikke laget for biler. Men vi fant det til slutt. Og, my oh my, det var verdt det. Og ryktene var sanne! Verdens beste Piña colada finner man i Vinales, Cuba. Med honning, ekte kokosmelk, fersk ananas, rom og kanel.
Og filmen fra eventyret finner du her.
Viñales er utrolig vakkert. Og vi gledet oss til å introdusere våre gjester for enda en godt bevart ting utenfor allfarvei.
Men så kom mars.
Nedstengning
Vi hadde netopp snudd nesen hjem til Norge. Norge ( hadde søkt opphold i Norge og vi måtte derfor være mer i Norge enn tidligere. Vi kom oss akkurat hjem før det eksploderte. Et virus, nedstengning, avstand og karantene. Jeg skjønte at alle turene vi hadde på planen måtte avlyses. Alle reservasjoner i huset måtte avlyses. Land etter land stengte ned. Cuba også.
Vi forsøkte å leve livet i Norge. Vi var på camping med vår nye lille campingbil, vi pusset opp leiligheten, vi besøkte den norske fjellheimen. Var med venner og familie. Under lå en uvisshet og tristhet. Alt det vi hadde bygget opp var revet ned.
I tillegg døde familiehund vår Embla i 2020.
Når det nærmet seg jul satt vi inn støtet med ny nettside og salg av re-design. Med fokus på gjenbruk. I ekte Cuba-ånd.
Sjekk gjerne den nettsiden her.
Men vi har vært heldige tross alt. Vi har vært i samme land, har hatt en ekstra jobb å gå til og ingen vi kjenner har blitt syke. Og livet i Norge er som paradis i forhold til Cuba i disse tider. Det kan du lese mer om her.
Livet går altså sin gang. Og man må bare henge på. For selv om man tror man har kontroll på alt, har man ingen kontroll i det hele tatt. Og det er kanskje nettopp det vi har lært i 2020. Livet må leves, og ingen kontroll har man. Menneskeheten var kanskje på vei til å tro de kontrollerte hele verden og mere til. Og derfor sa verden ifra? Slik velger jeg å se på det i hvertfall.
Nå håper jeg verden gir oss en ny sjanse og nok en gang lar oss utforske spennende kriker og kroker. Lar oss drikke verdens beste Pina colada på et øde jorde på Cuba, besøke hundegårder hos fantastiske mennesker og seile på et turkist hav.
Nytt år alle sammen!
