Det hender jeg får spørsmål om farlige dyr på Cuba. Men sannheten er at det knapt finnes farlige dyr på Cuba. Okey, krokodiller finnes. Og noen veldig ekle slanger og edderkopper. Men ingen av dem er farlige for mennesker. Det som det derimot finnes mye av, er skilpadder. Og så griser, da!
Grisebingen
I bakgården på Casa de Norge sto det en gammel grisebinge av jern. En grusom koloss som vitner om at mang en gris som har måttet bøte med livet. Selv om det egentlig er forbudt å holde gris i Trinidad, har sikkert en tredel av alle husene en gris i bakgården. Den slakter de gjerne på nyttårsaften eller andre festdager.
En dag kom endelig håndverkerne som skulle fjerne den gamle grisebingen. Avtalen var at de skulle komme uken før, men de dukket aldri opp. Welcome to the Caribbean!

Klokken åtte begynte bråket. Rå muskelkraft som gjøyv løs på metall. Jeg satt og spiste frokost. Pan suave (mykt brød). Rart å kalle et brød for mykt, tenker du kanskje? Er ikke alle brød myke? Vel, ikke på Cuba.. Pan duro og pan suave. Forskjellen er skorpa. Hard eller myk. Og flere typer brød finnes ikke på Cuba.
Vel, det var altså brød og egg til frokost. En helt vanlig cubansk start på dagen. Hvis man er så heldig å finne egg, da. Jeg gaflet i meg brødet, og ble underholdt av Johnny Depp i «Sjokolade». Elsker den filmen! For på dagtid viser cubansk TV gamle klassikere. I like!

Spøkelses-parken
Jeg forsøkte å overhøre bråket etter beste evne, men det var umulig. Så da filmen var ferdig forlot, jeg åstedet til fordel for et besøk i internettparken. Den ligger ti minutters gange fra gjestehuset vårt. I Parque Central hang internett som et usynlig spøkelse over parken. Det kom og gikk, kom og gikk. Jeg ga opp og gikk hjemover etter kort tid.
På veien hjem møtte jeg min mann Norge. Han lo og fortalte ekstatisk at vi hadde fått oss husdyr! Husdyr? Vi hadde riktig nok snakket om å skaffe oss høner, men jeg trodde ikke det var så fort gjort …
Spansken min kommer seg, men fortsatt er det frustrerende mange ord jeg ikke forstår. Han snakket om en “hiccotea”. Først trodde jeg det var en snegle som levde inne i et av de store skjellene jeg hadde tatt med meg fra stranda. Men nei. Den var visst stor som en håndball! Da kunne det ikke være en snegle. «Tortuga», sa han. Da forsto jeg. Skilpadde!

Det viste seg at de hadde funnet en skilpadde når de hadde fjernet grisebingen. Den hadde kilt seg fast mellom grisebingen og banantreet. Der har den antagelig overlevd på insekter som har spasert forbi. Stakkars liten. Vi vet ikke hvor lenge den har sittet fast der. Men det er nok en stund. Hardføre små tasser!

Vi døpte henne Dorotea. La henne i en balje med vann, ga henne mat og passet på henne mens hun tasset rundt i bakgården. Eneste tegn på at hun hadde levd et hardt liv var ett falmet skall og ett skadd øye. Men dessverre var hun nok syk. Det tok ikke mange dagene før hun var veldig stille i baljen sin. Jeg løp inn og vekket Norge. Det viste seg at hun hadde sovnet stille inn den natten. Vi gravla henne i hagen. Så hun er alltid med oss. Vårt første husdyr, Dorotea.
Har du møtt noen eksotiske dyr på ferie? Del gjerne dine tanker i kommentarfeltet.