Årskavalkade for 2017.
Et nytt år er godt i gang og her kommer en litt forsinket årskavalkade fra Cubakone. Forrige desember åpnet vi gjestehuset i Trinidad og visste lite, men håpet mye om fremtiden.
Det har vært tårer og latter, sinne og frustrasjon, og mer frustrasjon. Men vi har aldri vært fristet til å gi oss. Det er dette vil vi leve for. Drømmer kan gå i oppfyllelse. Det gjelder bare å aldri gi seg. Og det har egentlig gått over all forventning. I denne lille årskavalkade skal jeg fortelle om det som har gjort mest inntrykk dette året.
Oppstart
Helt fra vi startet opp har vi hatt godt belegg. Det har vært perioder uten gjester, men i gjennomsnitt må vi si oss fornøyde . I begynnelsen takket være air bnb, og etterhvert ved hjelp av facebook og google. Og så klart via jungeltelegrafen.
I løpet av sommeren 2017 opprettet vi et enkeltmannsforetak hjemme i Norge og begynte å selge turer fra Norge til Cuba. En mini-turoperatør. Ikke gruppereiser, men individuelle rundreiser for de som vil oppleve det autentiske Cuba.
Vi har hatt en tur i måneden siden vi startet. Og dette håper vi å selge mye mer av i året som kommer. Det er mye jobb å organisere slike turer, perfeksjonister som vi er. Men det er også vannvittig gøy. Vi elsker å vise frem denne øya. På vårt vis. På cubanernes vis.
Et skall
Huset er et kapittel for seg. Der har det skjedd enorme forskjeller. Calle Santiago 364 var bare et skall når vi kjøpte det. Men vi så stort potensiale.
En stor patio (bakgård) og et stor brønn. Patio var mitt krav, brønn var Norge (min mann) sitt krav. Det var et bredt hus (cubanske hus er ofte lange og smale), det var stort, det hadde fire soverom, det lå i et rolig nabolag, det var ikke langt fra sentrum og det hadde muligheter for å bygge terrasse og flere rom. Så vi satset. Og oppussingen kunne starte. DET viste seg å være mer utfordrende enn jeg hadde sett for meg.
Bakgården besto av grus, jord og en gammel rusten grisebinge. Jeg ble så glad når denne endelig ble fjernet. Det ventet vi måneder på.
En ting var husets standard. En annen ting var tingenes tilstand på Cuba. Les mer om det her. Her finnes ingen Byggmax hvor man kan kjøpe fliser. Eller Clas Ohlson for å kjøpe duppeditter. Alt kjøpes svart på gata og man må derfor vite hvor man skal gå. Vi var begge innflyttere til Trinidad. Min mann er egentlig fra øst-Cuba. Derfor var Trinidad også nytt for ham.
Men ting gikk sakte men sikkert fremover. Vi fikk på plass gelender og trapp til takterrassen.
En kreativ mann
Mannen i huset brukte det han kunne finne for å lage møbler og kreative løsninger. Jeg hadde fått med meg at cubanerne var kreative, men dette overgikk alle mine forventninger! Det var da jeg forsto at cubanere bruker VIRKELIG alt. De kaster absolutt ingenting.
I det øverste rommet sto det en gammel seng og et rustent bord igjen fra de tidligere huseierne. Han demonterte senga og brukte den som putefyll. Sengebena ble til et bord. Bordbena malte han, og fungerer i dag som spisebordet vårt. Hurra for gjenbruk!
Våre fantastiske gjester
Men mest av alt minnes vi 2017 for alle de fine folka som har vært innom oss. De som har lagt igjen spor i huset vårt og i våre hjerter. Det er de vi vil få frem i vår lille årskavalkade. Vi husker ikke lenger alle navnene, men vi husker ansiktene og historiene.
Dama fra tyskland som egentlig skulle reise til Cuba med sin kjæreste, men som hadde gjort det slutt noen uker før avreise. Hun satt på en bar i Tyskland, og klaget sin nød til en venninne. Hun var usikker på om hun ville reise til Cuba alene. Dette hadde en dame som var på besøk i samme bar overhørt. Hun prikket henne på skulderen og lurte på om hun ville ha reisefølge. Og slik ble det! Det er tøft. Man må gripe de mulighetene som byr seg.
Vi vil heller aldri glemme paret fra Tyrkia og Estland. Vi snakket om hvordan makt påvirker mennesker. Og fantaserte om hvordan verden kunne bli et bedre sted for alle. De fortalte om sine land som begge har en spesiell historie. Hvordan ting vekslet mellom bra og dårlig avhengig av hvem som satt med makten. Etter kollapsen av Sovjetunionen fikk Estland på plass en god regjering som gradvis åpnet samfunnet opp.
De har gått fra kommunisme og rasjonert dopapir til å bli et av de landene i Europa med best økonomisk utvikling. Mens Tyrkias omstridte president, gikk fra å være en mann av folket til å bli en kynisk mann som nå ønsker å endre grunnloven i landet slik at han selv kan sitte i uendelige tider.
Så har vi det det lesbiske paret fra Japan som fortalte om hvordan det var å være lesbisk i Japan. Og generelt om det japanske samfunnet. Hvor det viktigste er å være best. At man aldri kan slappe av og bare nyte. En stor kontrast til Cuba og livet her.
Vi har også hatt mye besøk fra USA. Et søskenparet fra USA som fortalte at de gråt når Trump ble valgt til president. Det er det forsåvidt flere som har fortalt oss at de gjorde… Hun jobbet som planlegger for Obama. Min manns store helt. Cubas store helt. Hun jobbet faktisk som Obamas nærmeste planlegger. Hun planla hele hans reise til Cuba, og ønsket sterkt å oppleve Cuba på ferie. Og så endte hun opp hos oss! Tenk det! Det var faktisk litt stort. Og ja…. han er visstnok så fantastisk i virkeligheten som han virker ut ifra media.
Det var en liten årskavalkade fra Cuba. Takk 2017! Vi gleder oss til 2018!
Hvordan har ditt år vært?