Et nytt år er godt i gang, og her kommer en litt forsinket årskavalkade fra Cubakone. For ett år siden åpnet vi gjestehuset i Trinidad og visste lite, men håpet mye, om fremtiden.
Det har vært ett år med tårer og latter, sinne og frustrasjon, og mer frustrasjon. Men vi har aldri vært fristet til å gi oss. Det er dette vi vil leve for. Og det har egentlig gått over all forventning.
Oppstart
Huset har vært godt besøkt, helt fra start. I begynnelsen hadde vi mest gjester via AirBnb, etterhvert ved hjelp av Facebook og Google. Og jungeltelegrafen.
I løpet av sommeren 2017 opprettet vi et enkeltmannsforetak hjemme i Norge og begynte å selge turer fra Norge til Cuba. En mini-turoperatør. Ikke gruppereiser, men individuelle rundreiser for de som vil oppleve det autentiske Cuba.
Vi har hatt en tur i måneden siden vi startet. Vi håper å selge mange flere turer i året som kommer. Det er mye jobb å organisere slike turer, perfeksjonister som vi er, men det er også veldig gøy. Vi elsker å vise frem øya vår.
Hvis du er nysgjerrig på Cuba som reisemål kan jeg anbefale denne reisebloggen.
Et skall
I huset har det skjedd enorme forskjeller. Calle Santiago 364 var bare et skall når vi kjøpte det. Vi så stort potensiale, og dette året har det sakte men sikkert tatt form. Men jobben var større enn det jeg hadde sett for meg. Og mye mer utfordrende.
En kreativ mann
Heldigvis er Norge en kreativ mann, og han er ekstrem god på å finne løsninger. En mann av sitt land. Jeg hadde fått med meg at cubanere var kreative, men dette overgikk alle mine forventninger. Jeg forsto at på Cuba kaster man absolutt ingenting.
I det øverste rommet i huset sto det en gammel seng og et rustent bord, fra de tidligere eierne. Han demonterte senga, brukte madrassen som putefyll og bena ble til et bord. Hurra for gjenbruk!
Våre fantastiske gjester
Men mest av alt er året 2017 fylt av minner om alle de fine folka som har besøkt oss. De som har lagt igjen spor i huset vårt, og i våre hjerter.
For eksempel den tyske dama som hadde bestilt tur til Cuba med sin daværende kjæreste, og som gjorde det slutt med henne bare noen uker før avreise. Noen dager etter satt hun på en bar, og klaget sin nød til en venninne. Hun var usikker på om hun ville reise til Cuba alene. En dame som satt på nabobordet hadde overhørt samtalen. Hun prikket henne på skulderen, og lurte på om hun ville ha reisefølge. Og slik ble det! Hvor kult er ikke det. Grip muligheten når den byr seg!
Vi vil heller aldri glemme paret fra Tyrkia og Estland. Vi snakket om hvordan makt påvirker mennesker. Og fantaserte om hvordan verden kunne bli et bedre sted for alle. Begge var fra land med spesielle historier. Estland har gått fra kommunisme og rasjonering av dopapir, til å bli et av de landene i Europa med best økonomisk utvikling. Mens Tyrkias omstridte president, gikk fra å være en mann av folket til å bli en kynisk president, som nå ønsker å endre grunnloven i landet slik at han selv kan sitte ved makten i uendelige tider.
Så har vi det det lesbiske paret fra Japan som fortalte om hvordan det var å være lesbisk i Japan. Og generelt om det japanske samfunnet. Hvor det viktigste er å være best. At man aldri kan slappe av fordi alt handler om prestasjon. En stor kontrast til Cuba-livet.
Høydepunktet fra året var definitivt besøket fra en av Obamas nærmeste arbeidere. Hun jobbet som Obamas nærmeste planlegger. Hun planla hele hans reise til Cuba, og ønsket å reise tilbake når jobben var gjort. Så endte hun og broren opp hos oss i Casa de Norge. Tenk det! Det var faktisk litt stort.
Det var en liten årskavalkade. Året 2017 har altså vært fylt av overraskelser, utfordringer og moro. Slik som livet generelt er.
Så, hvordan har ditt år vært?