Gratulerer med kvinnedagen!
Kvinnedagen er her, og den feires med brask og bram på Cuba. Den blir markert på TV, i parker med appeller og roser, og kjente og ukjente gratulerer deg med dagen. I den anledning ønsker jeg å fortelle litt om kvinners liv og status på Cuba i dag. Slik jeg opplever det.
Kvinner på Cuba har på mange måter en sterk posisjon i samfunnet. Mange jobber utenfor hjemmet, og de har like rettigheter som menn. Kvinnene på Cuba er representert i forsvaret, politiet og mange offentlige stillinger. Dette var viktig for Fidel. Han mente det var viktig at kvinnene var en del av forsvaret.
Men det er også slik at kvinnene gjør det meste av husarbeidet samtidig som at de arbeider utenfor hjemmet. Mange kvinner er alene om omsorgen for barna. I følge cubansk lov skal mannen betale bidrag og ta sin del av det økonomiske ansvaret, men mange gjør det ikke. Som regel er mormor og mor de som oppdrar barna.
På Cuba er det ikke uvanlig at menn kommenterer utseende til damer som går forbi dem på gata. Ofte kan man høre «linda!» (vakker) og kjenne blikket i ryggen. Jeg kan la meg provosere av dette, og jeg tror de fleste av mine norske medsøstre vil si seg enig. Men cubanske damer lar seg i liten grad provosere. I hvert fall tilsynelatende. De ser gjerne dumt på mannen, retter ryggen og slenger en kommentar tilbake. Som et slags spill.
Man skal være forsiktig med å generalisere. Men cubanere har en selvtillit vi nordmenn bare kan misunne dem. Også de cubanske damene. Det gjør at cubanske damer kler seg i det de vil. Ikke alle så klart. Men mange.
Stram tights og magetopp selv om du er stor som et berg. Kort kjole selv om du har tjukke legger. Utringning selv om du ikke har pupper. De er stolte uansett.
På kvinnedagen i fjor var det et talkshow på cubansk TV om klær og utseende. Tips og råd i forhold til skjønnhet. I Norge hadde det antagelig handlet om lønn og like rettigheter. Her er det store forskjeller mellom Cuba og Norge. Jeg opplever at i Norge er det nesten tabu å være opptatt av utseende og samtidig være feminist.
Damer på Cuba er vant til å skjemmes bort. Fra de er små er det mye fokus på jentene i familien. Når de fyller femten år har de en stor feiring som kalles «quince». Da feires jentene med flotte kjoler, bikini, sminke og fotoseanser. Man skal helst ta store portrettbilder som man kan henge på stueveggen etterpå.
Damene skal ikke bære og løfte tungt. Det er spesielt interessant for en norsk dame som meg, som har lært at man skal klare seg selv. Som har lært å bære kofferten min selv. For jeg må si at jeg liker at menn bærer kofferten for meg. Jeg liker å bli behandlet slik som de cubanske damene.
Les mer fra vår hverdag på Cuba her.
En liten sammenligning
I Norge er vi heldige. Vi har stor grad av likestilling. Jeg takker og bukker alle de som har gått foran og brøytet vei. Det må alltid noen ildsjeler til for å endre verden. Men kanskje bør ildsjelene i dag, kjempe for kvinners rett til å være den man er. At man kan være feminist og likevel ønske å pynte seg. At man kan få hjelp til å bære kofferten og likevel være en uavhengig kvinne.
Jeg tenker at kanskje kvinnefrigjøringen har gått litt på bekostning av kvinnen selv? Men det var kanskje nødvendig?
Uansett, vi har noe å lære av cubanske kvinner. Stolte kvinner fulle av selvtillit!
Gratulerer med dagen kvinns!
Hva tenker du om kvinnedagen? Har vi noe å lære?