Gratulerer med kvinnedagen!
Kvinnedagen er her, og den feires med brask og bram på Cuba. Det snakkes mye om kvinnedagen på TV, roser blir delt ut på gata og alle gratuler kvinnene med dagen.
Kvinners posisjon
Kvinner på Cuba har på mange måter en sterk posisjon i det cubanske samfunnet. Mange jobber utenfor hjemmet, og de har like rettigheter som menn. Kvinnene på Cuba er representert i forsvaret, politiet og mange offentlige stillinger. Dette var viktig for Fidel. Han mente det var viktig at kvinnene var en del av forsvaret.
Men samtidig er det slik at kvinnene gjør det meste av husarbeidet. Samtidig som de arbeider utenfor hjemmet. Vold i hjemmet er ikke uvanlig. Særlig når alkohol er inne i bildet. Mange kvinner blir forlatt av sin mann, og er alene om omsorgen for barna. I følge cubansk lov skal mannen betale bidrag, og ta sin del av det økonomiske ansvaret, men mange gjør det ikke. Som regel er mormor og mor de som oppdrar barna.
Machismo-kulturen
Tidligere var det status for en cubansk mann å ha mange elskerinner. På samme tid var det veldig viktig å ta seg av sin kone. Hjemmet var basen, og skulle tas vare på. Å ha elskerinner og omsorg for sin kone var to helt forskjellige ting, og kunne lett forenes.
Dette preger nok det cubanske samfunnet den dag i dag. Det er mye sjalusi og utroskap er fortsatt veldig vanlig.
Feminin feminisme
Det er ikke uvanlig å få kommentarer og kyss slengt etter seg på gata. Både unge og gamle menn lirer av seg diverse fraser når damer går forbi. De måler deg opp og ned med lange blikk. Dette kan være svært provoserende for en norsk dame. Det er ikke mange generasjonene siden at vi brant våre BHer, og grodde hår under armene.
Men hvorfor provoserer det sånn? Det er alltid positive ting man får høre. Er det ikke fint med komplementer? Å få høre at man er pen?
De cubanske kvinnene opplever også dette. Det er ikke bare forbeholdt «yumaene» (de utenlandske damene). Cubanske damer blir også studert fra topp til tå. Får slengkyss og kommentarer. Så hva gjør de?
De gjør det stikk motsatte av det de fleste norske damer gjør. De retter ryggen litt mer. Svinger hoftene litt mer. Løfter puppene litt mer.
Kropp
Cubanske damer kler seg i det de vil! De kler seg i det de vil, og er stolte av seg selv og sin kropp. Uansett!
Stram tights og magetopp selv om du er stor som et berg. Shorts hvor rumpeballene synes selv om du har cellulitter. Kort kjole selv om du har tjukke legger. Utringning selv om du ikke har pupper.
På kvinnedagen i fjor var det et talkshow på cubansk TV om hvordan kvinner skulle kle seg. Tips og råd i forhold til skjønnhet. Jeg husker jeg reagerte. Burde ikke programmet handle om likelønn og like rettigheter? Men hvorfor?
Kan man ikke være opptatt av utseende, og samtidig være feminist?
Har vi blitt hårsåre?
Har norske damer blitt hårsåre i kampen for vår frigjøring? Er det å være opptatt av skjønnhet, ikke forenlig med å være feminist?
På Cuba skal ikke damene løfte. Menn skal løfte. Mer enn en gang har menn hjulpet meg med å bære kofferter opp og ned trapper. Og mer enn en gang har menn himlet med øynene når jeg sier at jeg kan gjøre det selv.
Norske menn sluttet å være gentlemen for lenge siden. Men kanskje er det vår egen skyld? Skjedde det parallelt med brenning av BHer og hårete armhuler? Har det blitt slik at når menn hjelper oss er det et tegn på svakhet?
I Norge er vi heldige. Vi har stor grad av likestilling. Jeg takker og bukker alle de som har gått foran og brøytet vei. Det må alltid noen ildsjeler til for å endre verden. Kanskje bør ildsjelene i dag, kjempe for kvinners rett til å være den man er.
Hvis man ønsker å pynte seg skal man få lov til det. Ønsker man å bære kofferten selv skal man få gjøre det. Ønsker man å omringe seg av gentlemen og komplementer skal man få gjøre det. Og sist men ikke minst. Kvinner, la oss løfte hverandre opp!
Hurra for det å være annerledes, og hurra for å få være den man er! Løft puppa selv om de henger. Sving på rumpa selv om den disser. Og smil selv om rynkene kommer!
Vi har noe å lære av cubanske kvinner. Gratulerer med dagen kvinn’s!
Hva tenker du om kvinnedagen? Har vi noe å lære?